1 Mosebok 48:15

Norsk KJV Aug 2025

Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:1 : 1 Da Abram var nittini år, viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Gud den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet.
  • 1 Mos 24:20 : 20 Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
  • 1 Mos 27:4 : 4 Lag en velsmakende rett, slik jeg liker, og kom med den til meg så jeg kan spise, og så jeg kan velsigne deg før jeg dør.
  • 1 Mos 28:3 : 3 Gud, Den Allmektige, velsigne deg og gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir til en mengde folk.
  • 1 Mos 28:20 : 20 Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
  • 1 Mos 28:22 : 22 og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiende.
  • 1 Mos 48:16 : 16 Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.
  • 1 Mos 49:24 : 24 Men hans bue forble fast, og armene hans ble styrket av hendene til Jakobs Mektige — (derfra er hyrden, Israels stein) —
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far talte til dem og velsignet dem med; hver og en etter sin velsignelse velsignet han dem.
  • 5 Mos 33:1 : 1 Dette er velsignelsen som Guds mann Moses velsignet Israels barn med før han døde.
  • 1 Kong 3:6 : 6 Salomo sa: Du har vist din tjener David, min far, stor miskunn, fordi han vandret for ditt ansikt i sannhet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har også holdt ham denne store godhet ved at du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik som i dag.
  • Sal 16:8 : 8 Jeg har alltid HERREN for øye; fordi han er ved min høyre hånd, skal jeg ikke rokkes.
  • Sal 23:1 : 1 Herren er min hyrde; jeg mangler ingenting.
  • Sal 37:3 : 3 Stol på Herren og gjør det gode; så skal du bo i landet og få det du trenger.
  • Sal 103:4-5 : 4 Som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med kjærlig godhet og øm barmhjertighet. 5 Som metter din munn med det gode, så din ungdom fornyes som ørnens.
  • Fork 2:24-25 : 24 Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd. 25 For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
  • Fork 5:12 : 12 Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye; men den rikes overflod lar ham ikke sove.
  • Fork 5:18 : 18 Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og glede seg over det gode av alt sitt arbeid som en strever med under solen alle de dager som Gud gir ham; for det er hans lodd.
  • Fork 6:7 : 7 Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
  • Jes 30:21 : 21 Dine ører skal høre et ord bak deg: Dette er veien, gå på den! – når du går til høyre eller når du går til venstre.
  • Jes 33:16 : 16 han skal bo på høye steder; hans vern skal være klippenes festningsverk. Brød skal bli gitt ham; hans vann skal være sikkert.
  • Jer 8:2 : 2 Og de skal spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt, som de har søkt og som de har tilbedt. De skal ikke samles og ikke begraves; de skal bli til møkk på markens flate.
  • Matt 6:25-34 : 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle den med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen: de sår ikke, høster ikke og samler ikke i lader, og likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere mye mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor bekymrer dere dere for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser; de arbeider ikke og spinner ikke. 29 Og likevel sier jeg dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når altså Gud kler gresset på marken slik, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende! 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 Alt dette er det hedningene søker etter; men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Vær derfor ikke bekymret for morgendagen; morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
  • Luk 1:6 : 6 Begge var rettferdige for Gud og levde ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.
  • 1 Kor 10:31 : 31 Enten dere så spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
  • 2 Kor 1:12 : 12 For dette er vår stolthet: vitnesbyrdet fra vår samvittighet om at vi har ferdes i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og gudfryktig oppriktighet – ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde.
  • Kol 2:6 : 6 Slik dere altså har tatt imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham.
  • 1 Tess 2:12 : 12 for at dere skulle leve verdig for Gud, som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet.
  • 1 Tim 6:6-9 : 6 Men gudsfrykt med tilfredshet er en stor vinning. 7 For vi brakte ingenting med oss inn i verden, og det er sikkert at vi heller ikke kan ta noe med oss ut. 8 Har vi mat og klær, skal vi være tilfredse med det. 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og i mange tåpelige og skadelige lyster, som styrter mennesker i undergang og fortapelse. 10 For pengekjærhet er roten til alt ondt. I sin higen etter penger har noen forvillet seg bort fra troen og gjennomboret seg selv med mange sorger.
  • Hebr 11:21 : 21 Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, begge Josefs sønner; og han tilba, bøyd over enden av staven sin.
  • 1 Mos 5:22-24 : 22 Etter at Enok hadde fått Metusjalah, vandret han med Gud i 300 år og fikk sønner og døtre. 23 Alle Enoks dager ble 365 år. 24 Enok vandret med Gud, og han var ikke mer, for Gud tok ham til seg.
  • 1 Mos 6:9 : 9 Dette er beretningen om Noa: Noa var en rettferdig mann, fullkommen i sin tid, og Noa vandret med Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    16Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.

    17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.

    18Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.

    19Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.

    20Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.

    21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

    22Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, det jeg tok fra amoritten med mitt sverd og min bue.

  • 80%

    1Etter dette fikk Josef høre: Se, faren din er syk. Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

    2Det ble sagt til Jakob: Se, sønnen din Josef kommer til deg. Da samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.

    3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,

    4og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.

  • 80%

    8Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?

    9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.

    10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

    11Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.

    12Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.

    13Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem fram til ham.

    14Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la hendene slik med vilje, for Manasse var den førstefødte.

  • 7Josef førte inn sin far Jakob og stilte ham fram for Farao, og Jakob velsignet Farao.

  • 78%

    25ved din fars Gud — han skal hjelpe deg — og ved Den Allmektige, han skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser av brystene og av morslivet.

    26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, like til de evige åsenes ytterste grense. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var skilt ut fra sine brødre.

  • 13Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens dyrebare ting, med dugg og med dypet som hviler under,

  • 16med det dyrebare fra jorden og alt som fyller den, og med velviljen fra ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over issen til ham som ble skilt fra sine brødre.

  • 5Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde, både i huset og på marken.

  • 74%

    23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd; også Makir, Manasses sønn, fikk barn som ble født og lagt på Josefs knær.

    24Josef sa til brødrene sine: Jeg dør, men Gud vil visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han svor å gi Abraham, Isak og Jakob.

  • 10Jakob velsignet Farao og gikk ut fra ham.

  • 74%

    8Det var altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.

    9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke.

    10Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg – du, dine barn og dine barnebarn, dine småfe og ditt storfe og alt du har.

  • 9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.

  • 21Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, begge Josefs sønner; og han tilba, bøyd over enden av staven sin.

  • 5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

  • 28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle lede dem til Gosen; og de kom til landet Gosen.

  • 3Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

  • 51Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.

  • 12Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med brød, etter hvor store familiene var.

  • 30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.