Da Abram var nittini år, viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Gud den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet.

Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.

Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.

Du skal ikke lenger kalles Abram, men navnet ditt skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.

Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre folkeslag av deg, og konger skal utgå fra deg.

Jeg vil stadfeste min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg i deres slektsledd som en evig pakt, for å være Gud for deg og for dine etterkommere etter deg.

Jeg vil gi deg og dine etterkommere etter deg landet der du er fremmed, hele landet Kanaan, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, i deres slektsledd.

Dette er min pakt som dere skal holde mellom meg og dere og dine etterkommere etter deg: Hver av hankjønn blant dere skal omskjæres.

Dere skal omskjære forhuden; det skal være et tegn på pakten mellom meg og dere.

Åtte dager gammel skal hver gutt hos dere omskjæres, i alle deres slektsledd, både den som er født i huset, og den som er kjøpt for penger av en fremmed, som ikke er av dine etterkommere.

Både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være på kroppen deres som en evig pakt.

Men den uomskårne gutten, som ikke har fått forhuden omskåret, den personen skal støtes ut fra sitt folk; han har brutt min pakt.

Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.

Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn ved henne. Ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til folkeslag; konger over folk skal komme fra henne.

Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa med seg selv: Skal det fødes barn for en som er hundre år? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?

Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!

Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.

Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og gjøre ham overmåte tallrik. Han skal bli far til tolv fyrster, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.

Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.

Så sluttet han å tale med ham, og Gud steg opp fra Abraham.

Da tok Abraham sin sønn Ismael, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, hver av hankjønn i Abrahams hus, og omskar forhuden på dem samme dag, slik Gud hadde sagt til ham.

Abraham var nittini år da han ble omskåret på sin forhud.

Og Ismael, hans sønn, var tretten år da han ble omskåret på sin forhud.

På samme dag ble Abraham omskåret, og Ismael, hans sønn.

Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt for penger av en fremmed, ble omskåret sammen med ham.