Herren viste seg for ham i eikelunden ved Mamre, mens han satt i teltdøren i dagens hete.

Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.

Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

La det hentes litt vann, jeg ber dere, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.

Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.

Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, lag i stand tre mål fint mel, kna det og bak kaker på ildstedet.

Abraham løp bort til buskapen, tok en kalv, mør og god, og ga den til en ung mann; han skyndte seg å tilberede den.

Så tok han smør og melk og kalven han hadde tilberedt, og satte det fram for dem. Han sto hos dem under treet mens de spiste.

De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.

Da sa han: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg til den fastsatte tiden, og se, Sara, din kone, skal få en sønn. Sara hørte det i teltdøren, som var bak ham.

Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene, og det var opphørt for Sara etter kvinners vis.

Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel?

Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?

Er noe for vanskelig for Herren? Til den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, og Sara skal få en sønn.

Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.

Mennene brøt opp derfra og så ut mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.

Da sa Herren: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?

Siden Abraham jo skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal velsignes i ham?

For jeg kjenner ham, at han vil befale sine barn og sitt hus etter seg, så de holder Herrens vei og gjør rett og rettferd, for at Herren skal la Abraham få det han har talt om ham.

Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.

Jeg vil nå stige ned og se om de virkelig har gjort etter det ropet som har nådd meg; og hvis ikke, vil jeg få vite det.

Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.

Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde?

Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke skåne det for de femti rettferdiges skyld som er der?

Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det går den rettferdige som den onde. Slikt være langt fra deg! Skal ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett?

Da sa Herren: Finner jeg i Sodoma femti rettferdige i byen, vil jeg for deres skyld skåne hele stedet.

Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.

Kanskje det mangler fem av de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av at fem mangler? Han sa: Finner jeg der førtifem, vil jeg ikke ødelegge den.

Han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.

Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der.

Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.

Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.

Så gikk Herren sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.