1 Mosebok 48:14
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la hendene slik med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la hendene slik med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Med vilje krysset han sine hender, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, krysset hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han styrte hendene bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og førte hendene sine med omtanke, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakk ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han la sine hender bevisst slik fordi Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, bevisst la han hendene slik, selv om Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, for å lede hendene bevisst; for Manasse var førstefødt.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og krysset hendene med vitende vilje, selv om Manasse var den førstefødte.
But Israel stretched out his right hand and placed it on Ephraim’s head, though he was the younger; and crossing his hands, he placed his left hand on Manasseh’s head, even though Manasseh was the firstborn.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han kryssla hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
Og Israel rakte sin høire Haand ud og lagde paa Ephraims Hoved, dog han var den Yngste, og sin venstre Haand paa Manasses Hoved; vidende gjorde han saaledes med sine Hænder; thi Manasse var den Førstefødte.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younr, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the firstborn.
Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands knowingly; for Manasseh was the firstborn.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte.
Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han krysset bevisst hendene, for Manasse var den eldste.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel stretched out his righte hande and layde it apon Ephraims head which was the yonger and his lyft hade apon Manasses heed crossinge his handes for manasses was the elder.
But Israel stretched out his right hande, & layed it vpo ye heade of Ephraim ye yogest & his left hande vpo Manasses heade, & did so wyttingly wt his handes, for Manasses was ye firstborne.
But Israel stretched out his right hand, and layde it on Ephraims head, which was the yonger, and his left hande vpon Manassehs head (directing his handes of purpose) for Manasseh was the elder.
And Israel stretched out his ryght hande, and layed it vppon Ephraims head, which was the younger: and his left hande vpon Manasses head, guydyng his hande wyttyngly, for Manasses was the first borne.
And Israel stretched out his right hand, and laid [it] upon Ephraim's head, who [was] the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh [was] the firstborn.
Israel stretched out his right hand, and laid it on Ephraim's head, who was the younger, and his left hand on Manasseh's head, guiding his hands knowingly, for Manasseh was the firstborn.
And Israel putteth out his right hand, and placeth `it' upon the head of Ephraim, who `is' the younger, and his left hand upon the head of Manasseh; he hath guided his hands wisely, for Manasseh `is' the first-born.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel, stretching out his right hand, put it on the head of Ephraim, the younger, and his left hand on the head of Manasseh, crossing his hands on purpose, for Manasseh was the older.
Israel stretched out his right hand, and laid it on Ephraim's head, who was the younger, and his left hand on Manasseh's head, guiding his hands knowingly, for Manasseh was the firstborn.
Israel stretched out his right hand and placed it on Ephraim’s head, although he was the younger. Crossing his hands, he put his left hand on Manasseh’s head, for Manasseh was the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
12Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.
13Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem fram til ham.
15Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,
16Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
19Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
20Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
22Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, det jeg tok fra amoritten med mitt sverd og min bue.
5Og nå skal dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, være mine; som Ruben og Simeon skal de være mine.
6Men de barna du får etter dem, skal være dine; de skal regnes under sine brødres navn i deres arvelodd.
1Etter dette fikk Josef høre: Se, faren din er syk. Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd; også Makir, Manasses sønn, fikk barn som ble født og lagt på Josefs knær.
2For Juda fikk overtaket over sine brødre, og av ham kom fyrsten; men førstefødselsretten var Josefs.)
25ved din fars Gud — han skal hjelpe deg — og ved Den Allmektige, han skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser av brystene og av morslivet.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, like til de evige åsenes ytterste grense. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var skilt ut fra sine brødre.
28Josefs sønner etter sine slekter var Manasse og Efraim.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
51Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
52Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg har lidd.
2Han satte tjenestekvinnene og barna deres fremst, Lea og hennes barn etter dem, og Rakel og Josef bakerst.
1Det ble også trukket lodd for Manasses stamme, for han var Josefs førstefødte: nemlig for Makir, Manasses førstefødte, far til Gilead. Fordi han var en krigsmann, fikk han Gilead og Basjan.
16med det dyrebare fra jorden og alt som fyller den, og med velviljen fra ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over issen til ham som ble skilt fra sine brødre.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle lede dem til Gosen; og de kom til landet Gosen.
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.
28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far talte til dem og velsignet dem med; hver og en etter sin velsignelse velsignet han dem.
7Josef førte inn sin far Jakob og stilte ham fram for Farao, og Jakob velsignet Farao.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.
5Langs Manasses grense, fra østsiden til vestsiden, en del for Efraim.
4Slik tok Josefs sønner, Manasse og Efraim, sin arv.
21Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, begge Josefs sønner; og han tilba, bøyd over enden av staven sin.
17Nei, han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham dobbelt del av alt han eier. For han er begynnelsen på hans kraft; førstefødselsretten er hans.
15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
20Josef fikk i Egypt sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
33De satte seg foran ham, etter fødselsrekkefølge, fra den eldste til den yngste, og mennene så forundret på hverandre.
34Abraham ble far til Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.