1 Mosebok 27:22

Norsk KJV Aug 2025

Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    15Rebekka tok de fine klærne til sin eldste sønn Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde dem på Jakob, sin yngste sønn.

    16Skinnene av geitekillingene la hun på hendene hans og på den glatte delen av halsen.

    17Den velsmakende retten og brødet hun hadde tilberedt, ga hun i hånden på sin sønn Jakob.

    18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

    19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.

    20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så raskt, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme i min vei.

    21Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

  • 87%

    23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.

    24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.

    25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.

    26Deretter sa faren hans Isak til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.

    27Han kom nær og kysset ham. Og han kjente duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.

  • 80%

    30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

    31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.

    32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.

    34Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!

    35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.

    36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

  • 79%

    5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte på vilt og bringe det.

    6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:

  • 79%

    10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.

    11Men Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg har glatt hud.

    12Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.

  • 77%

    26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.

    27Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en mann fra marken, men Jakob var en stillferdig mann som holdt seg ved teltene.

  • 76%

    41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.

    42Da ble Rebekka fortalt hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Hun sendte bud og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau tenker på deg og trøster seg med å ville drepe deg.

  • 38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.

  • 20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.