1 Mosebok 27:1
Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.
Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.
Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.
Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.
Og det skjedde at da Isak var blitt gammel og hans øyne var blitt sløve så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, til seg og sa til ham: Min sønn! Og han sa: Se, her er jeg.
Da Isak ble gammel og synet hans sviktet, kalte han på Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn.' Esau svarte: 'Her er jeg, far.'
Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
Og det skjedde at da Isak ble gammel, og øynene hans ble svake, slik at han ikke kunne se, kalte han på Esau, sin førstefødte sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
Da Isak ble gammel og øynene hans ble svake så han ikke lenger kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa: Min sønn! Og Esau svarte: Her er jeg.
Da Isak var blitt gammel og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Og han svarte: 'Ja, her er jeg.'
Da det skjedde, da Isak var gammel og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Se, her er jeg.
Og det skjedde at da Isak var gammel, og øynene hans var svake slik at han ikke kunne se, kalte han sin eldste sønn Esau og sa til ham: "Min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
Da det skjedde, da Isak var gammel og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Se, her er jeg.
Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
When Isaac was old and his eyes were too dim to see, he called his older son Esau and said to him, 'My son,' and Esau replied, 'Here I am.'
Da Isak var gammel og øynene hans var svekket, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Esau svarte: 'Her er jeg.'
Og det hændte sig, der Isak blev gammel, og hans Øine bleve dumme, at han kunde ikke see, da kaldte han sin ældste Søn, Esau, og sagde til ham: Min Søn! og han sagde til ham: See, her er jeg.
And it came to pass, that when Isaac was old, and his eyes were dim, so that he could not see, he called Esau his eldest son, and said unto him, My son: and he said unto him, Behold, here am I.
Da det skjedde at Isak var gammel, og hans øyne var svake så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte ham: Se, her er jeg.
And it happened, when Isaac was old and his eyes were dim so that he could not see, he called Esau his eldest son and said to him, My son: and he said to him, Here I am.
Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var svekket så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn?» Og han svarte: «Her er jeg.»
Isaak var blitt gammel, og øynene hans var for svake til å se. Han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn.' Og Esau svarte: 'Ja, her er jeg.'
Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn. Og han svarte: Her er jeg.
Da Isak var gammel og synet hans var blitt svakt slik at han ikke lenger kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham, Min sønn. Og han svarte, Her er jeg.
And it came to passe that Isaac wexed olde and his eyes were dymme so that he coude nat see. Tha called he Esau his eldest sonne and sayde vnto him: mi sonne. And he sayde vnto hym: heare am I.
And it came to passe when Isaac was olde, his eyes waxed dymme of sight, and he called Esau his greater sonne, and sayde vnto him: My sonne. He answered him: Here am I.
And when Izhak was olde, and his eyes were dimme (so that he coulde not see) he called Esau his eldest sonne, and sayde vnto him, My sonne; he answered him, I am here.
And it came to passe, that whe Isahac waxed olde, & his eyes were dimme, so that he could not see, he called Esau his eldest sonne, & saide vnto hym, my sonne? And he sayde vnto hym: here am I.
¶ And it came to pass, that when Isaac was old, and his eyes were dim, so that he could not see, he called Esau his eldest son, and said unto him, My son: and he said unto him, Behold, [here am] I.
It happened, that when Isaac was old, and his eyes were dim, so that he could not see, he called Esau his elder son, and said to him, "My son?" He said to him, "Here I am."
And it cometh to pass that Isaac `is' aged, and his eyes are too dim for seeing, and he calleth Esau his elder son, and saith unto him, `My son;' and he saith unto him, `Here `am' I.'
And it came to pass, that when Isaac was old, and his eyes were dim, so that he could not see, he called Esau his elder son, and said unto him, My son. And he said unto him, Here am I.
And it came to pass, that when Isaac was old, and his eyes were dim, so that he could not see, he called Esau his elder son, and said unto him, My son: and he said unto him, Here am I.
Now when Isaac was old and his eyes had become clouded so that he was not able to see, he sent for Esau, his first son, and said to him, My son: and he said, Here am I.
It happened, that when Isaac was old, and his eyes were dim, so that he could not see, he called Esau his elder son, and said to him, "My son?" He said to him, "Here I am."
Jacob Cheats Esau out of the Blessing When Isaac was old and his eyes were so weak that he was almost blind, he called his older son Esau and said to him,“My son!”“Here I am!” Esau replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!
18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så raskt, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme i min vei.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
26Deretter sa faren hans Isak til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
2Han sa: Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, din bolig skal være ved jordens fruktbarhet og ved himmelens dugg ovenfra.
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte på vilt og bringe det.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:
7Da sa Isak til sin far Abraham: Far! Han svarte: Ja, min sønn. Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
32Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?
8Så lytt nå, min sønn, til det jeg sier, og gjør som jeg befaler deg.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42Da ble Rebekka fortalt hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Hun sendte bud og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau tenker på deg og trøster seg med å ville drepe deg.
43Hør nå på meg, min sønn: Stå opp og flykt til min bror Laban, til Haran.
10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
11Men Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg har glatt hud.
1Og det skjedde etter dette at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
29Isak utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.
15Rebekka tok de fine klærne til sin eldste sønn Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde dem på Jakob, sin yngste sønn.