1 Mosebok 27:18

Norsk KJV Aug 2025

Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

    31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.

    32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.

    34Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!

    35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.

    36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

    37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?

    38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.

    39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, din bolig skal være ved jordens fruktbarhet og ved himmelens dugg ovenfra.

  • 86%

    24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.

    25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.

    26Deretter sa faren hans Isak til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.

    27Han kom nær og kysset ham. Og han kjente duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.

  • 82%

    19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.

    20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så raskt, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme i min vei.

    21Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

    22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

  • 7Da sa Isak til sin far Abraham: Far! Han svarte: Ja, min sønn. Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?

  • 76%

    8Så lytt nå, min sønn, til det jeg sier, og gjør som jeg befaler deg.

    9Gå bort til buskapen og hent derfra to gode geitekillinger; jeg skal lage en velsmakende rett for faren din, slik han liker.

    10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.

  • 76%

    5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte på vilt og bringe det.

    6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:

  • 16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.

  • 74%

    20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

  • 12Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.

  • 18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

  • 14Han gikk, hentet dem og kom med dem til sin mor. Og moren hans laget en velsmakende rett, slik faren hans likte.

  • 17Den velsmakende retten og brødet hun hadde tilberedt, ga hun i hånden på sin sønn Jakob.

  • 29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.

  • 27Jakob kom til sin far Isak ved Mamre, ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

  • 43Hør nå på meg, min sønn: Stå opp og flykt til min bror Laban, til Haran.