1 Mosebok 32:27
Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Then the man said, 'Let me go, for the dawn is breaking.' But Jacob replied, 'I will not let you go unless you bless me.'
Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Og han sagde til ham: Hvad er dit Navn? og han sagde: Jakob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Da spurte mannen: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
And he said to him, What is your name? And he said, Jacob.
Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
Da spurte han: 'Hva heter du?' Og han svarte: 'Jakob.'
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
And he sayde vnto him: what is thy name? He answered: Iacob.
He sayde: What is thy name? He answered: Iacob.
Then said he vnto him, What is thy name? And he said, Iaakob.
And he sayde vnto hym: what is thy name? He aunswered: Iacob.
And he said unto him, What [is] thy name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
And he saith unto him, `What `is' thy name?' and he saith, `Jacob.'
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Then he said, What is your name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
The man asked him,“What is your name?” He answered,“Jacob.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
31Da han gikk forbi Penuel, steg solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
23Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.
24Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
25Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
26Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
17Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?
32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
1Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.
2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
31Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
4Han bød dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
4Jakob sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Harran.
3Han grep sin bror i hælen i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
19Han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Lus.