1 Mosebok 33:15
Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
Og Esau sa: La meg i det minste sette igjen noen av folkene mine hos deg. Men han sa: Hvorfor det? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.
Og Esau sa: La meg nå etterlate noen av menneskene som er med meg. Jakob svarte: Hva er vitsen med det? La meg finne nåde i dine øyne.
Esau sa: La meg gi deg noen av folkene som er med meg. Men Jakob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, herre.
Esau sa: 'La meg da sette noen av folket mitt igjen hos deg.' Men Jakob svarte: 'Hva skal det være godt for? La meg bare finne nåde for herren min.'
Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
Esau sa: «La meg nå la noen av folkene mine bli med deg.» Han sa: «Hva trenger du det til? Min største bekymring er å finne nåde i øynene til min herre.»
Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
Esau said, 'Let me leave some of my men with you.' But Jacob replied, 'Why do that? If I have found favor in your eyes, let it be as it is.'
Esau sa: «La meg i det minste sette noen av folkene mine hos deg.» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne.»
Og Esau sagde: Kjære, jeg vil lade blive hos dig af det Folk, som er med mig; og han sagde: Hvortil er dette (behov)? lad mig (ikkun) finde Naade for min Herres Øine.
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find grace in the sight of my lord.
Esau sa: «La meg da få la noen av folkene som er med meg bli hos deg.» Men Jakob svarte: «Hva er vitsen? Hvis jeg bare får finne nåde i min herres øyne.»
And Esau said, Let me now leave with you some of the people who are with me. And he said, What need is there? Let me find grace in the sight of my lord.
Esau sa: "La meg da etterlate noen av folkene som er med meg hos deg." Men Jakob svarte: "Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne."
Esau sa: 'La meg la noen av de folkene som er med meg bli hos deg.' Jakob svarte: 'Hvorfor det? Jeg har funnet nåde hos min herre.'
Esau sa, La meg da etterlate noen av mine folk hos deg. Jakob svarte, Hvorfor skulle det være nødvendig? La meg finne nåde i din øyne, min herre.
Og Esau sa: Da la noen av mine menn bli igjen med deg. Men han sa: Hva er det behov for det, om min herre er fornøyd med meg?
And Esau sayde: let me yet leaue some of my folke with the. And he sayde: what neadeth it? let me fynde grace in the syghte of my lord
Esau sayde: Yet wil I leaue some of my people with the. He answered: What nede is it? Let me but onely fynde grace in the sight of my lorde.
Then Esau said, I will leaue then some of my folke with thee; he answered, what needeth this? let me finde grace in the sight of my lorde.
And Esau sayd: I will leaue some of my folke with thee. And he aunswered: what needeth it? I shall finde grace in the sight of my Lorde.
And Esau said, Let me now leave with thee [some] of the folk that [are] with me. And he said, What needeth it? let me find grace in the sight of my lord.
Esau said, "Let me now leave with you some of the folk who are with me." He said, "Why? Let me find favor in the sight of my lord."
And Esau saith, `Let me, I pray thee, place with thee some of the people who `are' with me;' and he said, `Why `is' this? I find grace in the eyes of my lord.'
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find favor in the sight of my lord.
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find favor in the sight of my lord.
And Esau said, Then keep some of my men with you. And he said, What need is there for that, if my lord is pleased with me?
Esau said, "Let me now leave with you some of the folk who are with me." He said, "Why? Let me find favor in the sight of my lord."
So Esau said,“Let me leave some of my men with you.”“Why do that?” Jacob replied.“My lord has already been kind enough to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
11Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
12Så sa han: La oss bryte opp og dra, jeg skal gå foran deg.
13Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfe og storfe med unger er hos meg. Dersom en driver dem for hardt én dag, vil hele flokken dø.
14La min herre, jeg ber deg, dra i forveien for sin tjener; jeg skal gå langsomt fram, etter som buskapen som går foran meg og barna orker, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
16Samme dag vendte Esau tilbake på sin vei til Se’ir.
17Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?
18da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han er selv bak oss.
19Slik bød han også den andre og den tredje og alle som fulgte flokkene: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
3Jakob sendte budbærere i forveien til Esau, broren sin, til landet Se'ir, Edoms land.
4Han bød dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
5Jeg har okser og esler, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner. Jeg har sendt bud til min herre for å fortelle det, for at jeg kan finne nåde i dine øyne.
5Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er det som er med deg? Han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?
30Esau sa til Jakob: La meg få spise av den røde gryten der, jeg ber deg, for jeg er utmattet. Derfor ble han kalt Edom.
11Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter at han kommer og slår i hjel meg og mor med barn.
32Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
16Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.