1 Mosebok 18:3

Norsk KJV Aug 2025

Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 32:5 : 5 Jeg har okser og esler, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner. Jeg har sendt bud til min herre for å fortelle det, for at jeg kan finne nåde i dine øyne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Herren viste seg for ham i eikelunden ved Mamre, mens han satt i teltdøren i dagens hete.

    2Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.

  • 80%

    17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.

    18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.

  • 80%

    4La det hentes litt vann, jeg ber dere, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.

    5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.

  • 12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.

  • 79%

    18Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!

    19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.

  • 77%

    42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.

    43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,

  • 27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.

  • 75%

    48Jeg bøyde hodet og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien til å hente min herres brors datter til hans sønn.

    49Og nå, hvis dere vil vise godhet og troskap mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.

  • 75%

    14La min herre, jeg ber deg, dra i forveien for sin tjener; jeg skal gå langsomt fram, etter som buskapen som går foran meg og barna orker, til jeg kommer til min herre i Se’ir.

    15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.

  • 74%

    13Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.

    14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.

    15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.

    16Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.

  • 10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.

  • 74%

    33Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!

    34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.

  • 31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.

  • 2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.

  • 33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.

  • 27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.

  • 9Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.

  • 29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.

  • 56Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.

  • 17Tjeneren løp henne i møte og sa: La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann av krukken din.

  • 8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.

  • 30Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der.

  • 22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.

  • 13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.

  • 18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.

  • 29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.

  • 27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.

  • 71%

    39Da sa jeg til min herre: Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.

    40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.

  • 3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

  • 33Så gikk Herren sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 18Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.

  • 18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjelllandet Efraim. Der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå går jeg til Herrens hus. Men det er ingen som tar imot meg i sitt hus.

  • 17Da sa Herren: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?

  • 9Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.