1 Mosebok 24:33
Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»
Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
Og det ble satt mat foran ham for at han skulle spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Og han sa: «Tal.»
Da de satt mat fram for ham, sa han: «Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Laban svarte: «Si det!»
Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.
Og det var lagt mat foran ham for å spise: men han sa, Jeg vil ikke spise, inntil jeg har fått fortalt mitt ærend. Og han sa, Tal videre.
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har på hjertet.» Han sa: «Snakk.»
De satte også maten frem for ham å spise, men han sa: 'Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.' De sa: 'Tal, vær så god.'
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble lagt frem mat for ham å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har berettet om mitt ærend.» Og de sa: «Fortell oss.»
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble satt mat fram for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si. De sa: Tal.
Then food was set before him, but he said, "I will not eat until I have said what I need to say." Laban said, "Speak up."
Det ble satt mat foran ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mine ord.» Laban svarte: «Tal.»
Og der blev sat Mad for ham, men han sagde: Jeg vil ikke æde, før jeg haver udtalet mine Ord; og han sagde: Tal.
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Det ble satt mat foran ham for å spise, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt hva jeg har kommet for. Laban sa: Snakk.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my business." And he said, "Speak on."
Mat ble satt frem for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt dere min ærend.» Han sa: «Tal.»
Så satt han fram mat til ham, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend." Da sa han: "Fortell det.
Det ble satt mat foran ham til å spise, men han sa: Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt min ærend. Og han sa: Snakk.
Og de satte mat foran ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend. Og de sa: Gjør det.
and there was meate sett before him to eate. But he sayde: I will not eate vntill I haue sayde myne earede: And he sayde saye on.
and set meate before him.Neuertheles he sayde: I wil not eate, tyll I haue fyrst tolde myne earade. They answered: Tell on.
Afterward the meate was set before him: but he saide, I will not eate, vntill I haue saide my message: And he said, Speake on.
And there was set meate before hym to eate: but he sayd, I wyll not eate vntyll I haue sayde myne arande. And he sayd: say on.
And there was set [meat] before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Food was set before him to eat. But he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
and setteth before him to eat; but he saith, `I do not eat till I have spoken my word;' and he saith, `Speak.'
And there was set food before him to eat. But he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And there was set food before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And meat was put before him, but he said, I will not take food till I have made my business clear to you. And they said, Do so.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
When food was served, he said,“I will not eat until I have said what I want to say.”“Tell us,” Laban said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset. Han løsnet seletøyet på kamelene, gav halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: Send meg av sted til min herre.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
4La det hentes litt vann, jeg ber dere, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, lag i stand tre mål fint mel, kna det og bak kaker på ildstedet.
7Abraham løp bort til buskapen, tok en kalv, mør og god, og ga den til en ung mann; han skyndte seg å tilberede den.
8Så tok han smør og melk og kalven han hadde tilberedt, og satte det fram for dem. Han sto hos dem under treet mens de spiste.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.
12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
30Så laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
15Da sa han: Bli med meg hjem og spis.
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg inn; jeg vil heller ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17For ved HERRENS ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: Jeg skal også øse opp vann til kamelene dine, til de har drukket seg ut.
31Han vasket ansiktet, gikk ut igjen, behersket seg og sa: Sett fram maten.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
44og hun sier til meg: Drikk du, og jeg vil også øse opp til kamelene dine—da skal hun være den kvinnen Herren har utsett for min herres sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
46Hun skyndte seg og senket krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene drikke.
23og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og troskap mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for den unge kvinnens far hadde sagt til mannen: Vær tilfreds, jeg ber deg. Bli her i natt, og la hjertet ditt være glad.
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
24Jeg tar ikke noe annet enn det de unge mennene har spist, og andelen til mennene som gikk med meg, Aner, Eskol og Mamre; la dem ta sin del.
25Hun sa også til ham: Vi har både halm og fôr nok, og plass å overnatte.
25De gjorde gaven i stand til Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
7Hent meg vilt og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
28Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Jeg vil bare gå gjennom til fots.