1 Samuelsbok 28:23
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere og kvinnen trengte inn på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused and said, "I will not eat." However, his servants together with the woman urged him, and he listened to them. He got up from the ground and sat on the bed.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han vægrede sig og sagde: Jeg vil ikke æde; da nødte hans Tjenere og Qvinden ham ogsaa, og han adlød deres Røst; og han stod op af Jorden og satte sig paa Sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, urged him; and he listened to their voice. So he arose from the ground and sat on the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men tjenerne og kvinnen presset på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused, and sayde, I wil not eate. Then his seruauntes & the woman copelled him, so that he herkened vnto their voyce. And he rose vp from ye grounde, and sat vpon the bed.
But he refused, and said, I will not eate: but his seruants and the woman together compelled him, and he obeyed their voyce: so he arose from the earth, and sate on the bed.
He refused, and sayde: I will not eate. But his seruauntes and the woman together compelled him, and he hearkened vnto their voyce: And so he arose from the earth, and sat on a bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
And he refuseth, and saith, `I do not eat;' and his servants urge on him, and also the woman, and he hearkeneth to their voice, and riseth from the earth, and sitteth on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he would not, saying, I have no desire for food. But his servants, together with the woman, made him take food, and he gave way to them. So he got up from the earth, and took his seat on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
But he refused, saying,“I won’t eat!” Both his servants and the woman urged him to eat, so he gave in. He got up from the ground and sat down on the bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.
17De eldste i hans hus sto opp og gikk til ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.
24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde det og bakte usyret brød av det.
25Hun bar det fram for Saul og for tjenerne hans, og de spiste. Siden sto de opp og dro av sted den natten.
33Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
3Men han ba dem inntrengende; så svingte de inn til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, lag i stand tre mål fint mel, kna det og bak kaker på ildstedet.
4Hennes svigerfar, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
5På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: Styrk deg med litt brød, så kan dere reise siden.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for den unge kvinnens far hadde sagt til mannen: Vær tilfreds, jeg ber deg. Bli her i natt, og la hjertet ditt være glad.
7Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham, og han overnattet der igjen.
8På den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk deg, jeg ber deg. Og de ble til ut på ettermiddagen, og begge spiste.
15Da sa han: Bli med meg hjem og spis.
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg inn; jeg vil heller ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17For ved HERRENS ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
9Hun tok en panne og slo dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle mennene bort fra meg. Da gikk alle ut fra ham, hver eneste en.
5Mens han lå og sov under gyvelbusken, rørte en engel ved ham og sa: Stå opp og spis.
6Da han så opp, fikk han se en brødkake bakt på glørne og en krukke med vann ved hodegjerdet. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: Send meg av sted til min herre.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
8Men Guds mann sa til kongen: Om du så ga meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå inn med deg, og jeg ville verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik har jeg fått pålegg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann og ikke vende tilbake den samme veien som du kom.
4Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?
21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live, men da barnet var dødt, sto du opp og spiste brød.
8Så tok han smør og melk og kalven han hadde tilberedt, og satte det fram for dem. Han sto hos dem under treet mens de spiste.
19Da vendte han tilbake med ham og spiste brød i huset hans og drakk vann.
8En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
31Han vasket ansiktet, gikk ut igjen, behersket seg og sa: Sett fram maten.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
28Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet.
28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og det er brød og vin også for meg, for din tjenestekvinne og for den unge mannen som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
12De ga ham også et stykke av en kake av fikener og to rosinklaser. Da han hadde spist, kom kreftene tilbake i ham; for han hadde verken spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.