1 Samuelsbok 14:28
Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet.
Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet.
Da tok en av folket til orde og sa: Din far har strengt stilt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! – og folket er utmattet.
Da sa en mann i folket: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! Derfor er folket blitt utmattet.
Da tok en av folket til orde og sa: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den mann som spiser mat i dag. Og folket var utmattet.
En mann fra folket sa: «Din far har sverget folket en alvorlig ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.' Derfor er folket utslitt.»
Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
Da svarte en av folket og sa: "Faren din har pålagt folket en ed og sagt: Forbannet være den mannen som spiser noe mat i dag." Så var folket utmattet.
En av mennene sa: «Din far har latt folket avlegge en streng ed: 'Forbannet er den som spiser i dag,' og folket er utmattet.»
En av folket sa: «Din far har lagt folket under en streng ed og sagt: 'Forbannet er den som spiser mat i dag.'» Så folket var utmattet.
Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.
Da svarte en av folket: «Faren din påla oss en streng ed: ‘Forbannet den som spiser noe mat denne dagen!’ og folket er utmattet.»
Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.
En av folket svarte: "Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.'" Folket var utmattet.
Then one of the men said, 'Your father solemnly charged the people, saying, ‘Cursed is the man who eats food today.’ That is why the people are faint.'
En av folket svarte: «Din far har lagt en hard ed på folket: 'Forbannet være den som spiser brød i dag.'» Og folket var utmattet.
Da svarede en Mand af Folket og sagde: Din Fader besvoer Folket haardeligen og sagde: Forbandet være hver Mand, som æder nogen Mad idag; og Folket var træt.
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man that eateth any food this day. And the people were faint.
En av folket svarte: 'Din far har strengt befalt folket med en ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag. Og folket var utslitt.'
Then one of the people said, "Your father strictly charged the people with an oath, saying, 'Cursed be the man who eats food today.'" And the people were faint.
Da svarte en av folket og sa: Din far tok folk under en alvorlig ed og sa: Forbannet være den som spiser mat denne dagen. Og folket var svekket.
Da svarte en mann blant folket: «Din far har tvunget folket til en ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket er utmattet.»
Da sa en mann blant folket: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den som spiser noe i dag. Folket var svake.
En av mennene sa: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket var utmattet.
Then answered one of the people, and sayde: Thy father hath charged the people, and sayde: Cursed be euery ma that eateth oughte this daye. Neuertheles the people were faynte.
Then answered one of the people, and said, Thy father made the people to sweare, saying, Cursed be the man that eateth sustenance this day: and the people were faint.
Then aunswered one of the people, and sayde: Thy father made the people to sweare, saying: Cursed be the ma that eateth any sustenaunce this day. And the people were faynt.
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed [be] the man that eateth [any] food this day. And the people were faint.
Then answered one of the people, and said, Your father directly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man who eats food this day. The people were faint.
And a man of the people answereth and saith, `Thy father certainly adjured the people, saying, Cursed `is' the man who eateth food to-day; and the people are weary.'
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man that eateth food this day. And the people were faint.
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man that eateth food this day. And the people were faint.
Then one of the people said to him, Your father put the people under an oath, saying, Let that man be cursed who takes any food this day. And the people were feeble, needing food.
Then one of the people answered, and said, "Your father directly commanded the people with an oath, saying, 'Cursed is the man who eats food this day.'" The people were faint.
Then someone from the army informed him,“Your father put the army under a strict oath saying,‘Cursed be the man who eats food today!’ That is why the army is tired.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, jeg ber dere, hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
30Hvor mye mer, om folket i dag hadde fått spise seg mette av byttet de fant hos sine fiender! Da ville nedslaktingen blant filisterne nå vært mye større.
31Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, og folket var svært utmattet.
32Da kastet folket seg over byttet. De tok småfe, storfe og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste dem med blodet i.
33De fortalte Saul: Se, folket synder mot Herren ved at de spiser kjøtt med blodet i. Han sa: Dere har gjort galt. Rull en stor stein hit til meg i dag!
34Saul sa: Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit, hver mann med sin okse og hver med sitt småfe! Slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise kjøtt med blodet i! Den natten kom alle med sin okse og slaktet dem der.
24Israelittene var hardt plaget den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før kvelden kommer, før jeg har tatt hevn over mine fiender. Derfor smakte ingen av folket mat.
25Hele folket kom inn i en skog, og det var honning på bakken.
26Da folket kom inn i skogen, se, honningen rant; men ingen førte hånden opp til munnen, for folket fryktet eden.
27Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.
43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, nå må jeg dø.
44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
34Så reiste Jonatan seg fra bordet i brennende vrede, og han spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde vanæret ham.
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se hvor denne synden har skjedd i dag.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
29samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.
27Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en vrang og opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.
9Da sa Jonatan: Langt ifra! Om jeg visste med sikkerhet at min far hadde bestemt at ulykken skulle komme over deg, ville jeg da ikke fortalt deg det?
10David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
22Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde det og bakte usyret brød av det.
25Hun bar det fram for Saul og for tjenerne hans, og de spiste. Siden sto de opp og dro av sted den natten.
20Da falt Saul straks langflat til jorden og ble grepet av stor frykt på grunn av Samuels ord. Det var ikke mer kraft i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
9Han tok av det med hendene og gikk videre mens han spiste. Han kom til faren og moren og gav dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen ut av løvekadavret.
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
2Han sa til ham: Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke.
3Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
55så han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han spiser, fordi han ikke har noe igjen i beleiringen og trengselen som fiendene dine presser deg med i alle dine porter.
18Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
12De ga ham også et stykke av en kake av fikener og to rosinklaser. Da han hadde spist, kom kreftene tilbake i ham; for han hadde verken spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
3Jesus svarte dem: Har dere ikke engang lest dette: hva David gjorde da han selv var sulten, han og de som var med ham,
12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.