1 Mosebok 24:25
Hun sa også til ham: Vi har både halm og fôr nok, og plass å overnatte.
Hun sa også til ham: Vi har både halm og fôr nok, og plass å overnatte.
Så sa hun til ham: «Vi har også rikelig med halm og fôr, og plass til å overnatte.»
Hun sa også: «Vi har både halm og fôr i rikelig monn, og også sted å overnatte.»
Hun sa videre til ham: «Vi har både halm og fôr i mengder, og også rom til å overnatte.»
Så sa hun: «Vi har både halm og fôr nok, og plass til å overnatte.»
Hun sa videre til ham: "Vi har både halm og for i overflod, og også rom for å overnatte."
Hun sa videre til ham, Vi har både halm og fôr i massevis, og rom til å overnatte.
Og hun sa til ham: «Vi har både halm og mye fôr, og også plass til å overnatte.»
Så sa hun til ham: 'Vi har både halm og for i rikelig mengde, og også et sted å overnatte.'
Hun sa videre til ham: «Vi har både strå og fòr nok, og det er plass til å overnatte.»
Hun fortsatte: «Vi har både strå og fôr nok, og rom til å bo.»
Hun sa videre til ham: «Vi har både strå og fòr nok, og det er plass til å overnatte.»
Hun sa: Vi har både halm og for i rikelig mengde, og også plass til å overnatte.
She also said, "We have plenty of straw and fodder, as well as a place for you to spend the night."
Hun sa videre til ham: «Vi har både halm og fôr nok og også plass til å overnatte.»
Og hun sagde til ham: Der er baade Straa og meget Foder hos os, ogsaa er der Rum til Herberge inat.
She said moreover unto him, We have both straw and provender enough, and room to lod in.
Videre sa hun til ham: Vi har både halm og fór nok, og plass til å overnatte.
Moreover she said to him, "We have both straw and feed enough, and room to lodge."
Hun sa videre til ham: «Vi har både halm og fòr nok, og også rom til å overnatte.»
Hun sa videre til ham: "Vi har både halm og fôr i overflod, og et sted å overnatte.
Hun sa videre til ham: Vi har både halm og fôr nok, og også rom til å overnatte.
Og hun sa: Vi har mye tørr gress og mat til dyrene, og det er plass til dere.
and sayde moreouer vnto him: we haue litter and prauonder ynough and also rowme to lodge in.
And sayde morouer vnto him: We haue plentye of litter and prouender, and rowme ynough to lodge in.
Moreouer she said vnto him, We haue litter also & prouender ynough, & roume to lodge in.
And said moreouer vnto him, we haue litter and prouender ynough, and also rowme to lodge in.
She said moreover unto him, We have both straw and provender enough, and room to lodge in.
She said moreover to him, "We have both straw and provender enough, and room to lodge in."
She saith also unto him, `Both straw and provender `are' abundant with us, also a place to lodge in.'
She said moreover unto him, We have both straw and provender enough, and room to lodge in.
She said moreover unto him, We have both straw and provender enough, and room to lodge in.
And she said, We have a great store of dry grass and cattle-food, and there is room for you.
She said moreover to him, "We have both straw and provender enough, and room to lodge in."
We have plenty of straw and feed,” she added,“and room for you to spend the night.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
24Hun sa til ham: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte for Nakor.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset. Han løsnet seletøyet på kamelene, gav halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
33Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
35Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler.
36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn for min herre da hun var gammel, og til ham har han gitt alt han eier.
37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og det er brød og vin også for meg, for din tjenestekvinne og for den unge mannen som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
44og hun sier til meg: Drikk du, og jeg vil også øse opp til kamelene dine—da skal hun være den kvinnen Herren har utsett for min herres sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
46Hun skyndte seg og senket krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene drikke.
47Jeg spurte henne: Hvem er du datter av? Hun sa: Datter av Betuel, Nakors sønn, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.
48Jeg bøyde hodet og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien til å hente min herres brors datter til hans sønn.
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og troskap mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg noe, verken ondt eller godt.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra av sted, og la henne bli hustru til din herres sønn, slik Herren har sagt.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: Jeg skal også øse opp vann til kamelene dine, til de har drukket seg ut.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
21Mannen stod og så på henne i undring og tidde, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
26Da bøyde mannen hodet og tilbad Herren.
27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun var født av Betuel, sønn av Milka, som var Nakors hustru, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
53Tjeneren tok fram smykker av sølv og smykker av gull og klær og gav dem til Rebekka. Han gav også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: Send meg av sted til min herre.
55Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for den unge kvinnens far hadde sagt til mannen: Vær tilfreds, jeg ber deg. Bli her i natt, og la hjertet ditt være glad.
11Han lot kamelene knele utenfor byen ved en vannkilde ved kveldstid, den tiden kvinnene går ut for å hente vann.
12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
5Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?
40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
4Hennes svigerfar, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
16Han behandlet Abram vel for hennes skyld, og han fikk sauer og storfe, hann-esler, tjenere og tjenestekvinner, eselhopper og kameler.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
61Rebekka og hennes tjenestepiker stod så opp og steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
13Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.