1 Mosebok 24:23
og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
Og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det. Er det rom i din fars hus for oss til å overnatte?»
Han spurte: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til overnatting?»
Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
Og han sa, Hvem datter er du? Si meg, jeg ber deg: finnes det plass i huset til din far for oss å overnatte?
Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
Han spurte: 'Hvilkens datter er du? Fortell meg det, vær så snill. Finnes det et sted i huset til din far hvor vi kan overnatte?'
Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»
Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
Han sa: Hvem er du datter av? Kan vi få overnatte i din fars hus?
Then he asked, "Whose daughter are you? Please tell me, is there room in your father's house for us to spend the night?"
og sa: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?»
Og han sagde: Hvis Datter er du? Kjære, siig mig nu, monne der være Rum i din Faders Huus, at herberge os inat?
And said, Whose daughter art thou? tell me, I pray thee: is there room in thy father's house for us to lod in?
Han spurte: Hvem er din far? Fortell meg: Er det plass i din fars hus til å overnatte hos dere?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me, is there room in your father's house for us to lodge?"
og sa: «Hvem er din far? Vær så snill, fortell meg. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?»
og han sa: "Hvem er du datter av? Fortell meg, er det rom i din fars hus for oss å overnatte i?
og sa: Hvem er faren din? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?
Og han sa til henne: Hvem er din far? Har dere rom i din fars hus for oss?
and sayde vnto her: whose doughter art thou? tell me: ys there rowme in thy fathers house for vs to lodge in?
and sayde: Doughter, whose art thou? tell me. Is there rowme for vs in thy fathers house to lodge in?
And he said, Whose daughter art thou? Tell me, I pray thee, Is there roume in thy fathers house for vs to lodge in?
And sayde: whose daughter art thou? tell me I pray thee: is there rowme in thy fathers house for vs to lodge in?
And said, Whose daughter [art] thou? tell me, I pray thee: is there room [in] thy father's house for us to lodge in?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me. Is there room in your father's house for us to lodge in?"
and saith, `Whose daughter `art' thou? declare to me, I pray thee, is the house of thy father a place for us to lodge in?'
and said, Whose daughter art thou? Tell me, I pray thee. Is there room in thy father's house for us to lodge in?
and said, Whose daughter art thou? tell me, I pray thee. Is there room in thy father's house for us to lodge in?
And said to her, Whose daughter are you? is there room in your father's house for us?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me. Is there room in your father's house for us to lodge in?"
“Whose daughter are you?” he asked.“Tell me, is there room in your father’s house for us to spend the night?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hun sa til ham: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte for Nakor.
25Hun sa også til ham: Vi har både halm og fôr nok, og plass å overnatte.
40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
44og hun sier til meg: Drikk du, og jeg vil også øse opp til kamelene dine—da skal hun være den kvinnen Herren har utsett for min herres sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
46Hun skyndte seg og senket krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene drikke.
47Jeg spurte henne: Hvem er du datter av? Hun sa: Datter av Betuel, Nakors sønn, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.
48Jeg bøyde hodet og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien til å hente min herres brors datter til hans sønn.
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og troskap mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg noe, verken ondt eller godt.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra av sted, og la henne bli hustru til din herres sønn, slik Herren har sagt.
27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset. Han løsnet seletøyet på kamelene, gav halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
11Han lot kamelene knele utenfor byen ved en vannkilde ved kveldstid, den tiden kvinnene går ut for å hente vann.
12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun var født av Betuel, sønn av Milka, som var Nakors hustru, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann av krukken din.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: Jeg skal også øse opp vann til kamelene dine, til de har drukket seg ut.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
21Mannen stod og så på henne i undring og tidde, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
22Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en gullring, en halv sjekel i vekt, og to armbånd til hennes hender, på ti sjekels gull,
57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
58De kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.
37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
3så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
4men du skal reise til mitt land og min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
5Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet min slekt, som talte til meg og sverget for meg og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet—han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden min; bare før ikke min sønn dit tilbake.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?
53Tjeneren tok fram smykker av sølv og smykker av gull og klær og gav dem til Rebekka. Han gav også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godheten du skal vise meg: På hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.
4Hennes svigerfar, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din mors far, og ta deg der en kone blant døtrene til Laban, din mors bror.
55Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.