1 Mosebok 24:27
Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
Og han sa: «Velsignet være HERREN, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt min herre med sin godhet og sin trofasthet. Mens jeg var på veien, ledet HERREN meg til min herres brødres hus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
He said, "Blessed be the Lord, the God of my master Abraham, who has not abandoned his steadfast love and faithfulness to my master. As for me, the Lord has led me on the journey to the house of my master’s relatives."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
Og han sagde: Lovet være Herren, min Herres Abrahams Gud, som ikke haver forladt sin Miskundhed og sin Sandhed mod min Herre; (hvad) mig (anlanger), Herren haver ført mig paa Veien til min Herres Broders Huus.
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har unnlatt å vise min herre sin barmhjertighet og sannhet. Mens jeg var på vei, ledet Herren meg til huset til min herres slektninger.
And he said, "Blessed be the LORD God of my master Abraham, who has not forsaken His mercy and His truth toward my master. As for me, being on the way, the LORD led me to the house of my master's brethren."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin trofasthet og sannhet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slekt.»
og sa: "Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har opphørt sin godhet og sannhet mot min herre; jeg er på vei og Herren har ført meg til min herres brødres hus.
Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
and sayde: blessed be the LORde God of my master Abraham which ceasseth not to deale mercyfully and truly with my master And hath brought me the waye to my masters brothers house.
and sayde: Praysed be the LORDE the God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercy and his trueth fro my master, for the LORDE hath brought me the waye to my masters brothers house.
And said, Blessed be the Lorde God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercie and his trueth from my master: for when I was in the way, the Lord brought me to my masters brethrens house.
And sayde: blessed be the Lorde God of my maister Abraham, whiche hath not left destitute my maister of his mercye and trueth: for when I was on my iourney, the Lorde brought me to my maisters brothers house.
And he said, Blessed [be] the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I [being] in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
and saith, `Blessed `is' Jehovah, God of my lord Abraham, who hath not left off His kindness and His truth with my lord; -- I `being' in the way, Jehovah hath led me to the house of my lord's brethren.'
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master. As for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master: as for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And said, Praise be to the Lord, the God of my master Abraham, who has given a sign that he is good and true to my master, by guiding me straight to the house of my master's family.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
saying“Praised be the LORD, the God of my master Abraham, who has not abandoned his faithful love for my master! The LORD has led me to the house of my master’s relatives!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
48Jeg bøyde hodet og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien til å hente min herres brors datter til hans sønn.
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og troskap mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset. Han løsnet seletøyet på kamelene, gav halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
33Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
35Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler.
36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn for min herre da hun var gammel, og til ham har han gitt alt han eier.
37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
39Da sa jeg til min herre: Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
26Da bøyde mannen hodet og tilbad Herren.
56Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet min slekt, som talte til meg og sverget for meg og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet—han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden min; bare før ikke min sønn dit tilbake.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.
2Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godheten du skal vise meg: På hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: Send meg av sted til min herre.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
23og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra av sted, og la henne bli hustru til din herres sønn, slik Herren har sagt.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren og bøyde seg til jorden.
5Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
24Herren viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjelllandet Efraim. Der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå går jeg til Herrens hus. Men det er ingen som tar imot meg i sitt hus.
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.
10Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og dro av sted, for han hadde fått ansvar for all sin herres eiendom. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til byen Nakor.