1 Mosebok 44:33
La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
Så la nå din tjener bli igjen i guttens sted som trell for min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
La derfor din tjener bli igjen her som slave for min herre i stedet for gutten, og la gutten gå tilbake med sine brødre.
Nå derfor, jeg ber deg, la din tjener bli i stedet for gutten som min herres slave; og la gutten dra opp med sine brødre.
Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
Så la meg nå, kjære herre, få bli som slave for min herre istedenfor gutten, og la gutten dra opp med brødrene sine.
Derfor, la din tjener forbli som slave hos herren min i stedet for gutten, og la gutten dra opp med sine brødre.
La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.
La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
La derfor din tjener nå bli hos min herre som en slave i stedet for gutten, så kan gutten gå opp med sine brødre.
Now, therefore, please let your servant remain here as a slave to my lord in place of the boy, and let the boy return with his brothers.
La derfor din tjener bli værende som slave for min herre i guttens sted, og la gutten dra opp med sine brødre.
Og nu, Kjære, lad din Tjener blive min Herres Tjener for Drengen, at Drengen maa fare op med sine Brødre.
Now therefore, I pray thee, let thy servant abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
Så la nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som min herres slave, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
Now therefore, I pray you, let your servant stay instead of the lad as a slave to my lord; and let the lad go up with his brothers.
La nå, vær så snill, din tjener bli i stedet for gutten som en trell hos min herre; og la gutten dra opp med brødrene sine.
La derfor, jeg ber deg, din tjener bli i stedet for gutten som en tjener for min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
La nå, kjære min herre, din tjener bli igjen i stedet for gutten som tjener for min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
Så la meg nå bli min herres tjener i stedet for gutten, og la ham dra tilbake med brødrene sine.
Now therfore let me thy servaunt byde here for ye lad and be my LORdes bondman: and let the lad goo home with his brethern.
Therfore let thy seruaunt byde here in steade of ye lad, to be my lordes bonde man, and let the lad go vp with his brethren.
Nowe therefore, I pray thee, let me thy seruant bide for the childe, as a seruant to my Lord, and let the childe go vp with his brethren.
Nowe therefore I pray thee, let me thy seruaunt byde here for the lad, and be my lordes bondman, and let the lad go vp with his brethren.
Now therefore, I pray thee, let thy servant abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
Now therefore, please let your servant stay instead of the boy, a bondservant to my lord; and let the boy go up with his brothers.
`And now, let thy servant, I pray thee, abide instead of the youth a servant to my lord, and the youth goeth up with his brethren,
Now therefore, let thy servant, I pray thee, abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
Now therefore, let thy servant, I pray thee, abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
So now let me be my lord's servant here in place of the boy, and let him go back with his brothers.
Now therefore, please let your servant stay instead of the boy, a bondservant to my lord; and let the boy go up with his brothers.
“So now, please let your servant remain as my lord’s slave instead of the boy. As for the boy, let him go back with his brothers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
18Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
22Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.
23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
26Men vi sa: Vi kan ikke reise ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi reise ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
9Jeg går i borgen for ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal skylden for alltid være min.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
10Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.
13Ta også med broren deres, stå opp og gå tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.
13Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfe og storfe med unger er hos meg. Dersom en driver dem for hardt én dag, vil hele flokken dø.
14La min herre, jeg ber deg, dra i forveien for sin tjener; jeg skal gå langsomt fram, etter som buskapen som går foran meg og barna orker, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
44Bli hos ham noen dager, til din brors harme har lagt seg.
5Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og troskap mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
6Dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.
56Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.