La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
La din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. La ham dra over med min herre kongen, og gjør med ham som du finner godt.
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og hva jeg drikker? Kan jeg lenger høre sangene av de som synger? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
Vær så snill, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved min fars og mors grav. Men her er din tjener Kimham, han kan krysse over med min herre kongen, og gjør for ham det som du synes er best.
'Din tjener skal bare krysse Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg denne belønningen?'
La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
«La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved mine foreldres grav. Men se, din tjener Chimham – la ham reise med min herre, kongen, og gjør med ham det du synes er best.»
La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik velsignelse?
Your servant will merely cross the Jordan with the king for a short distance. Why should the king reward me with such a benefit?
Din tjener vil bare gå litt lenger over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
Kjære, lad din Tjener vende om, at jeg maa døe i min Stad ved min Faders og min Moders Grav; men see, der er din Tjener Chimham, han skal fare over med min Herre Kongen, gjør saa mod ham, hvad dig godt synes.
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, and be buried by the grave of my father and of my mother. But behold thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
La din tjener, ber jeg deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Kimham kan dra over med min herre kongen. Gjør for ham det som synes godt for deg.
Let your servant, I pray you, turn back again, that I may die in my own city, and be buried by the grave of my father and my mother. But here is your servant Chimham; let him go over with my lord the king, and do for him what seems good to you.
La gjerne din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, la din tjener Kimham gå med min herre kongen, og gjør for ham som du synes er godt.
La din tjener få lov til å dra tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse over med min herre kongen, og gjør mot ham det som er godt i dine øyne.»
La meg vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham; la ham gå med min herre kongen, og gjør med ham hva som er godt i dine øyne.
La din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimsam; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som synes godt for deg.
Let thy seruaunt turne backe agayne, that I maye dye in my cite besyde my father and my mothers graue. Beholde, there is thy seruaunt Chimeam, let him go ouer with my lorde the kynge, and do vnto him what pleaseth the.
I pray thee, let thy seruant turne backe againe, that I may die in mine owne citie, and be buryed in the graue of my father and of my mother: but beholde thy seruant Chimham, let him goe with my lorde the king, and doe to him what shall please thee.
O let thy seruaunt turne backe agayne, that I may dye in myne owne citie, and be buryed in the graue of my father & of my mother: Beholde, here is thy seruaunt Chimham, let him go with my lorde the king, and do to him what shall please thee.
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, [and be buried] by the grave of my father and of my mother. But behold thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
Please let your servant turn back again, that I may die in my own city, by the grave of my father and my mother. But behold, your servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good to you.
Let, I pray thee, thy servant turn back again, and I die in mine own city, near the burying-place of my father and of my mother, -- and lo, thy servant Chimham, let him pass over with my lord the king, and do thou to him that which `is' good in thine eyes.'
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, by the grave of my father and my mother. But behold, thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, by the grave of my father and my mother. But behold, thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.
Let your servant now go back again, so that when death comes to me, it may be in my town and by the resting-place of my father and mother. But here is your servant Chimham: let him go with my lord the king, and do for him what seems good to you.
Please let your servant turn back again, that I may die in my own city, by the grave of my father and my mother. But behold, your servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good to you."
Let me return so that I may die in my own city near the grave of my father and my mother. But look, here is your servant Kimham. Let him cross over with my lord the king. Do for him whatever seems appropriate to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre mot ham det som synes godt for deg. Og alt du ber meg om, det vil jeg gjøre for deg.
39Hele folket gikk så over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
40Deretter dro kongen videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk fulgte kongen, og også halvparten av Israels folk.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
19Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
21Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
18Det kom en ferjebåt for å føre kongens husfolk over og for å gjøre det han fant for godt. Og Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han kom over Jordan,
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
20Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
3Da sa en av dem: Vær så snill og bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
33Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.
34Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
20Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
17og de dro av sted og slo seg ned ved Kimhams herberge, som ligger ved Betlehem. De var på vei for å gå inn i Egypt,
29Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.
29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
3Derfra gikk David til Mispa i Moab og sa til Moabs konge: Jeg ber deg, la min far og min mor komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.
6Hør oss, herre: Du er en mektig fyrste blant oss. I det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.
13Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
15Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg, jeg ber deg, få ta farvel med far og mor, så skal jeg følge deg. Han svarte ham: Gå tilbake igjen; hva har jeg vel gjort mot deg?
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
5Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?
8Og han talte med dem og sa: Dersom det er deres vilje at jeg skal begrave min døde borte fra mitt syn, så hør på meg og legg inn et godt ord for meg hos Efron, Sohars sønn,
9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
26Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
30Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.
31Og Barsillai gileaditten kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å følge ham over Jordan.