2 Krønikebok 34:28
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.
Se, jeg samler deg til dine fedre, og du skal bli samlet til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og over dets innbyggere.» Så brakte de svar tilbake til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.
Se, jeg skal samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet og dets innbyggere.» De brakte bud tilbake til kongen.
'Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og du skal legges til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så brakte de svaret tilbake til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De brakte kongen beskjed.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til graven din i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet, og over innbyggerne der. Så kom de tilbake med ord til kongen.
«Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og i fred skal du legges i din grav, slik at dine øyne ikke vil se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere.» Dette fortalte de kongen igjen.
Se, jeg vil la deg gå til dine fedre, og du skal bli samlet til dine fedres graver i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Slik brakte de bud til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal begraves i fred; dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette sted og dets innbyggere. Så brakte de kongen beskjed igjen.
«Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal hvile i fred i graven din; dine øyne skal ikke få se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.»» Slik brakte de budskapet tilbake til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal begraves i fred; dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette sted og dets innbyggere. Så brakte de kongen beskjed igjen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De kom tilbake til kongen med svar.
'Now I will gather you to your ancestors, and you will be buried in peace. Your eyes will not see all the disaster I am about to bring on this place and its inhabitants.'" So they brought back this message to the king.
'Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Øynene dine skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere.'" Og de brakte svaret tilbake til kongen.
See, jeg vil samle dig til dine Fædre, at du skal samles til din Grav med Fred, at dine Øine ikke skulle see paa al den Ulykke, som jeg vil lade komme over dette Sted og over dets Indbyggere; og de sagde Kongen det igjen.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants of the same. So they brought the king word again.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i graven i fred. Dine øyne skal ikke se alt det onde jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Dette meldingen ga de kongen.
Behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil that I will bring upon this place and upon the inhabitants of the same. So they brought the king word again.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal føyes til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere. De brakte ord tilbake til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så vendte de tilbake til kongen med dette budskapet.
"Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, dine øyne skal ikke se alt det onde jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere." Og de brakte svaret tilbake til kongen.
Se, jeg lar deg hvile hos dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde jeg kommer til å sende over dette stedet og dets folk. Slik tok de denne beskjed tilbake til kongen.
Beholde, I wil gather the vnto thy fathers, and thou shalt be layed in thy graue with peace, so yt thine eyes shal not se all the euell that I wyl brynge ouer this place, and the indwellers therof. And they broughte the kynge worde agayne.
Beholde, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt bee put in thy graue in peace, and thine eyes shall not see all the euill, which I will bring vpon this place, & vpon the inhabitants of the same. Thus they brought ye King word againe.
Behold, I wil take thee to thy fathers, and thou shalt be put in thy graue in peace, and thyne eyes shall not see all the mischiefe that I will bring vpon this place, and vpon the inhabiters of the same. And they brought the king worde againe.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants of the same. So they brought the king word again.
Behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil that I will bring on this place, and on the inhabitants of it. They brought back word to the king.
Lo, I am gathering thee unto thy fathers, and thou hast been gathered unto thy graves in peace, and thine eyes do not look on all the evil that I am bringing upon this place, and upon its inhabitants;' and they bring the king back word.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants thereof. And they brought back word to the king.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants thereof. And they brought back word to the king.
See, I will let you go to your fathers, and be put in your last resting-place in peace, and your eyes will not see all the evil which I will send on this place and on its people. So they took this news back to the king.
"Behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil that I will bring on this place, and on its inhabitants."'" They brought back word to the king.
‘Therefore I will allow you to die and be buried in peace. You will not have to witness all the disaster I will bring on this place and its residents.’”’” Then they reported back to the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
19fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
20Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal visselig bli tatt og overgitt i hans hånd. Du skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.
4Men hør Herrens ord, du Sidkia, konge i Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5Du skal dø i fred, og man skal brenne vellukt for deg, slik en gjorde for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg. Og de skal klage over deg og si: "Å, herre!" For jeg har talt, sier Herren.
15Du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i høy alder.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
24Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg; når det bare er mannen du søker, er det som om alle har kommet tilbake. Da skal hele folket få fred.
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg er død, så begrav meg i den graven der Guds mann er begravd; legg mine ben ved siden av hans ben.
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham. For han alene av Jeroboams hus skal få en grav, fordi det er funnet noe godt hos ham overfor Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.
30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
28De brakte ham hjem på hester og gravla ham hos fedrene i Juda by.
28Kall sammen for meg alle de eldste i stammene deres og lederne deres, så jeg kan tale disse ordene i deres ører og kalle himmel og jord til vitne mot dem.
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
28Og han døde i høy alder, mett av dager, rikdom og ære; og Salomo, hans sønn, ble konge i hans sted.
7Likevel: Hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket:
12Men på det stedet de har ført ham som fange, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
27Akas la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem. Men de førte ham ikke inn i Israels kongers graver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp av gravene deres: bena til Judas konger, bena til Judas fyrster, bena til prestene, bena til profetene og bena til Jerusalems innbyggere.
29Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
33Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.
13Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron ble samlet.
24Da tok tjenerne hans ham ut av den vognen og satte ham i den andre vognen han hadde. De førte ham til Jerusalem, og han døde og ble begravet i en av fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
28Tjenerne hans fraktet ham i vogn til Jerusalem og begravde ham i hans grav sammen med fedrene i Davidsbyen.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn og dine koner og all din eiendom.
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
28Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene dem, og etterpå brakte de dem tilbake til vaktkammeret.
29Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager. Først i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.
8De skal styrte deg ned i graven, og du skal dø som de som blir drept midt ute på havene.
14Jeg lar meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle de folkene og alle de stedene jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til stedet jeg lot dere bli ført bort fra.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
12Når dine dager er omme, og du hviler hos dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en som skal utgå av ditt eget liv, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
6Se, jeg vil bringe den helse og legedom; jeg vil lege dem og åpenbare for dem overflod av fred og sannhet.