1 Mosebok 48:21

Norsk KJV Aug 2025

Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 46:4 : 4 Jeg vil gå med deg ned til Egypt, og jeg vil også føre deg opp igjen; og Josef skal legge hånden på dine øyne.
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til brødrene sine: Jeg dør, men Gud vil visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han svor å gi Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Mos 26:3 : 3 Opphold deg som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg svor din far Abraham.
  • 1 Mos 28:15 : 15 Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
  • 1 Mos 37:1 : 1 Jakob bodde i det landet der hans far hadde vært fremmed, i Kanaans land.
  • 1 Mos 12:5 : 5 Og Abram tok Sarai, sin kone, og Lot, sin brors sønn, og alle eiendelene de hadde samlet, og tjenestefolkene de hadde fått i Haran. De dro for å gå til landet Kanaan, og til landet Kanaan kom de.
  • 1 Mos 15:14 : 14 Men også det folket de skal tjene, vil jeg dømme. Deretter skal de dra ut med store rikdommer.
  • 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er de ordene Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan, i ørkenen, på sletten rett imot Rødehavet, mellom Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab. 2 (Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien over Se'ir-fjellet til Kadesj-Barnea.) 3 I det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, talte Moses til Israels barn, alt etter det Herren hadde gitt ham i bud til dem; 4 etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot, i Edrei, 5 På denne siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å utlegge denne loven og sa: 6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet. 7 Bryt opp, ta veien og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på sletten, i fjellene og i dalen, i sør og ved havkysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat. 8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem. 9 Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere. 10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som himmelens stjerner. 11 (Må Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har lovt dere!) 12 Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid? 13 Velg ut vise og forstandige menn, ansette i stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere. 14 Da svarte dere meg: Det du har sagt, er godt; det vil vi gjøre. 15 Så tok jeg høvdingene for stammene deres, vise og ansette menn, og satte dem til ledere over dere: førere over tusen, førere over hundre, førere over femti og førere over ti, og tilsynsmenn i stammene deres. 16 Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør sakene mellom brødrene deres, og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror og den fremmede som bor hos ham. 17 Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i dommen; dere skal høre den lille som den store. Dere skal ikke være redde for noen, for dommen er Guds. Den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den. 18 Og jeg befalte dere den gangen alt det dere skulle gjøre. 19 Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss. 21 Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme. 22 Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til. 23 Det forslaget likte jeg godt, og jeg tok tolv menn av dere, én fra hver stamme. 24 De tok av sted og dro opp i fjellandet og kom til Eskols dal og speidet den ut. 25 De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss. 26 Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud. 27 Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss. 28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for øynene deres, 31 og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet. 32 Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud. 33 han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen. 34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget: 35 Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres, 36 uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren. 37 Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit. 38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv. 39 Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie. 40 Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet. 41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet. 42 Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres. 43 Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet. 44 Da kom amorittene, som bodde i det fjellet, ut imot dere og forfulgte dere som bier gjør, og de slo dere i Se'ir, helt til Horma. 45 Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere. 46 Så ble dere boende i Kadesj i mange dager, så mange dager som dere ble boende der.
  • 5 Mos 31:8 : 8 HERREN, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og mist ikke motet.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for HERREN din Gud er med deg hvor du enn går.
  • Jos 3:7 : 7 Herren sa til Josva: I dag vil jeg begynne å gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de skal vite at slik jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg.
  • Jos 23:14 : 14 Og se, i dag går jeg den vei all jorden går. Dere vet med hele deres hjerte og hele deres sjel at ikke én ting har slått feil av alle de gode ordene som Herren deres Gud talte om dere; alt er gått i oppfyllelse for dere, ikke én ting har slått feil.
  • Jos 24:1-9 : 1 Så samlet Josva alle Israels stammer i Sikem og kalte på Israels eldste, høvdingene, dommerne og tilsynsmennene; og de trådte fram for Gud. 2 Og Josva sa til hele folket: Så sier HERREN, Israels Gud: I gammel tid bodde fedrene deres på den andre siden av Eufrat, Tera, Abrahams og Nahors far; og de dyrket andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av Eufrat, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og ga ham Isak. 4 Og til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau fjellet Se’ir til eiendom, men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte også Moses og Aron, og jeg slo Egypt med plager, slik jeg gjorde blant dem. Etterpå førte jeg dere ut. 6 Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til havet; men egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og hestfolk helt til Rødehavet. 7 Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid. 8 Så førte jeg dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd, så dere tok landet deres i eie; jeg utryddet dem foran dere. 9 Da sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, fram og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte til seg Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd. 11 Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos menn, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte vepsen foran dere, og den drev dem ut foran dere, til og med de to amorittkongene; men ikke ved ditt sverd og ikke ved din bue. 13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere. 14 Frykt derfor HERREN, og tjen ham i oppriktighet og sannhet. Legg bort de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen HERREN. 15 Men hvis det er ondt i deres øyne å tjene HERREN, så velg i dag hvem dere vil tjene: enten gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat, eller amorittenes guder, i landet dere bor. Men jeg og huset mitt, vi vil tjene HERREN. 16 Da svarte folket: Gud forby at vi skulle forlate HERREN og tjene andre guder. 17 For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre opp fra landet Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for våre øyne, og som bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom. 18 HERREN drev ut for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene HERREN, for han er vår Gud. 19 Da sa Josva til folket: Dere kan ikke tjene HERREN, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi overtredelsene eller syndene deres. 20 Hvis dere forlater HERREN og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og gjøre dere ondt og gjøre ende på dere, etter at han har gjort dere godt. 21 Men folket sa til Josva: Nei! Vi vil tjene HERREN. 22 Da sa Josva til folket: Dere er vitner mot dere selv på at dere har valgt HERREN for dere, for å tjene ham. De sa: Vi er vitner. 23 Så legg nå bort, sa han, de fremmede gudene som er hos dere, og vend hjertet deres til HERREN, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: HERREN vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde. 25 Slik sluttet Josva den dagen en pakt med folket, og han fastsatte en lov og en forskrift for dem i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under en eik ved HERRENS helligdom. 27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle HERRENS ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud. 28 Så lot Josva folket dra, hver mann til sin arv. 29 Etter dette hendte det at Josva, Nuns sønn, HERRENS tjener, døde, hundre og ti år gammel. 30 Og de begravde ham på grensen til hans arv i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell, på nordsiden av fjellet Gaasj. 31 Israel tjente HERREN alle Josvas dager og alle dagene til de eldste som overlevde Josva, og som kjente alle HERRENS gjerninger som han hadde gjort for Israel. 32 Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, far til Sikem, for hundre sølvstykker; og det ble arven til Josefs barn. 33 Og Elasar, Arons sønn, døde; og de begravde ham på en høyde som tilhørte sønnen hans, Pinehas, som var blitt gitt ham i Efraims fjell.
  • 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går den veien alle på jorden går. Vær derfor sterk og vis deg som en mann. 3 Hold fast det Herren din Gud har pålagt: vandre på hans veier, og hold hans forskrifter, bud, lover og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moses' lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt hvor du vender deg. 4 Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
  • Sal 18:46 : 46 Herren lever; velsignet være min klippe, og opphøyet være min frelses Gud.
  • Sal 146:3-4 : 3 Sett ikke lit til fyrster, ikke til mennesker som ikke kan hjelpe. 4 Når ånden forlater ham, vender han tilbake til støvet; den samme dagen går planene hans til grunne.
  • Sak 1:5-6 : 5 Hvor er fedrene deres nå? Og profetene – lever de evig? 6 Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere, profetene – innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, over hærskarene, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
  • Luk 2:29 : 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt,
  • Apg 13:36 : 36 For David sovnet inn etter at han i sin tid hadde tjent Guds råd, han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
  • 2 Tim 4:6 : 6 For nå blir jeg offret, og tiden for min avreise er nær.
  • Hebr 7:3 : 3 Uten far, uten mor og uten slektstavle, uten begynnelse på sine dager og uten ende på sitt liv; gjort lik Guds Sønn, forblir han prest for alltid.
  • Hebr 7:8 : 8 Her er det dødelige mennesker som tar imot tiende; men der er det én som tar imot, han som det blir vitnet om at lever.
  • Hebr 7:23-25 : 23 Og det ble virkelig mange prester, fordi døden hindret dem i å fortsette. 24 Men han, fordi han lever til evig tid, har et uforanderlig prestedømme. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
  • 2 Pet 1:14 : 14 For jeg vet at jeg snart må legge fra meg dette teltet, slik vår Herre Jesus Kristus har gjort kjent for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 50:24-25
    2 vers
    86%

    24Josef sa til brødrene sine: Jeg dør, men Gud vil visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han svor å gi Abraham, Isak og Jakob.

    25Så lot Josef Israels barn avlegge ed og sa: Gud vil visselig se til dere, og da skal dere føre mine bein opp herfra.

  • 1 Mos 46:28-31
    4 vers
    84%

    28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle lede dem til Gosen; og de kom til landet Gosen.

    29Josef gjorde vognen sin klar og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Han trådte fram for ham, kastet seg om halsen hans og gråt lenge.

    30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.

    31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: Jeg skal gå opp og melde til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.

  • 1 Mos 48:8-13
    6 vers
    83%

    8Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?

    9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.

    10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

    11Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.

    12Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.

    13Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem fram til ham.

  • 1 Mos 48:15
    80%

    15Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,

  • 1 Mos 47:29-30
    2 vers
    80%

    29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.

    30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.

  • 1 Mos 46:3-4
    2 vers
    80%

    3Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

    4Jeg vil gå med deg ned til Egypt, og jeg vil også føre deg opp igjen; og Josef skal legge hånden på dine øyne.

  • 1 Mos 45:28
    80%

    28Og Israel sa: Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.

  • 1 Mos 50:5
    78%

    5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.

  • 1 Mos 48:1-4
    4 vers
    78%

    1Etter dette fikk Josef høre: Se, faren din er syk. Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

    2Det ble sagt til Jakob: Se, sønnen din Josef kommer til deg. Da samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.

    3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,

    4og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.

  • 1 Mos 50:16
    77%

    16De sendte derfor bud til Josef og sa: Din far gav dette påbudet før han døde:

  • 1 Mos 48:20
    77%

    20Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.

  • 1 Mos 48:22
    75%

    22Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, det jeg tok fra amoritten med mitt sverd og min bue.

  • 1 Mos 31:3
    75%

    3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.

  • 1 Mos 50:14
    75%

    14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren hans, etter at han hadde begravd sin far.

  • 1 Mos 45:9-10
    2 vers
    75%

    9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke.

    10Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg – du, dine barn og dine barnebarn, dine småfe og ditt storfe og alt du har.

  • Hebr 11:22
    75%

    22Ved tro nevnte Josef, ved sin død, Israels barns uttog, og ga påbud om sine ben.

  • 1 Mos 28:15
    74%

    15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.

  • 1 Mos 47:7
    74%

    7Josef førte inn sin far Jakob og stilte ham fram for Farao, og Jakob velsignet Farao.

  • 2 Mos 13:19
    74%

    19Moses tok med seg Josefs bein; for han hadde høytidelig latt Israels barn sverge: Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre mine bein med dere herfra.

  • 1 Mos 50:21
    74%

    21Vær derfor ikke redde. Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.

  • 1 Mos 43:8
    74%

    8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.

  • 1 Mos 50:1
    74%

    1Josef falt over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.

  • 1 Mos 45:17
    74%

    17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.