1 Mosebok 48:20
Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Så velsignet han dem den dagen og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så plasserte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så satte han Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
On that day, he blessed them and said, 'By you, Israel will pronounce this blessing: May God make you like Ephraim and Manasseh.' So he placed Ephraim ahead of Manasseh.
Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
Saa velsignede han dem paa den samme Dag og sagde: Ved dig skal Israel velsigne og sige: Gud sætte dig som Ephraim og som Manasse; og han satte Ephraim for Manasse.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them that day, saying, In you shall Israel bless, saying, God make you as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them sainge. At the ensample of these the Israelites shall blesse and saye: God make the as Ephraim and as Manasses. Thus sett he Ephraim before Manasses.
So he blessed them the same daye & saide: In ye shal Israel blesse, so yt it shal be sayde: God set the as Ephraim & Manasses. And so he set Ephraim aboue Manasses.
So he blessed them that day, and sayde, In thee Israel shall blesse, and say, God make thee as Ephraim and as Manasseh; he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, & saide: In thee let Israel blesse & saye, God make thee as Ephraim, & as Manasses. And he set Ephraim before Manasses.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
and he blesseth them in that day, saying, `By thee doth Israel bless, saying, God set thee as Ephraim and as Manasseh;' and he setteth Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
So he gave them his blessing that day, saying, You will be the sign of blessing in Israel, for they will say, May God make you like Ephraim and Manasseh; and he put Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
So he blessed them that day, saying,“By you will Israel bless, saying,‘May God make you like Ephraim and Manasseh.’”So he put Ephraim before Manasseh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
12Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.
13Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la hendene slik med vilje, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,
16Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
19Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
22Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, det jeg tok fra amoritten med mitt sverd og min bue.
3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,
4og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.
5Og nå skal dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, være mine; som Ruben og Simeon skal de være mine.
6Men de barna du får etter dem, skal være dine; de skal regnes under sine brødres navn i deres arvelodd.
25ved din fars Gud — han skal hjelpe deg — og ved Den Allmektige, han skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser av brystene og av morslivet.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, like til de evige åsenes ytterste grense. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var skilt ut fra sine brødre.
28Josefs sønner etter sine slekter var Manasse og Efraim.
1Etter dette fikk Josef høre: Se, faren din er syk. Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd; også Makir, Manasses sønn, fikk barn som ble født og lagt på Josefs knær.
28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far talte til dem og velsignet dem med; hver og en etter sin velsignelse velsignet han dem.
51Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
52Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg har lidd.
7Josef førte inn sin far Jakob og stilte ham fram for Farao, og Jakob velsignet Farao.
5Langs Manasses grense, fra østsiden til vestsiden, en del for Efraim.
20Josef fikk i Egypt sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
3Gud, Den Allmektige, velsigne deg og gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir til en mengde folk.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan arve det landet du bor i som fremmed, det Gud ga Abraham.
29Folk skal tjene deg, og folkeslag skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet den som velsigner deg.
16med det dyrebare fra jorden og alt som fyller den, og med velviljen fra ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over issen til ham som ble skilt fra sine brødre.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
17Da sa Josva til Josefs hus, til både Efraim og Manasse: Du er et stort folk og har stor kraft; du skal ikke bare ha ett lodd.
25som Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min eiendom.
1Dette er velsignelsen som Guds mann Moses velsignet Israels barn med før han døde.
12Disse skal stå på Garisim-fjellet for å velsigne folket når dere er gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Isakar, Josef og Benjamin.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
4Slik tok Josefs sønner, Manasse og Efraim, sin arv.
13Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens dyrebare ting, med dugg og med dypet som hviler under,