Gud trøster Abram; arveløfte, tallrik ætt og tro tilregnes rettferdighet
Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, og din meget store lønn.
Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går her uten barn, og husholderen i mitt hus er denne Elieser fra Damaskus.
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
Da kom Herrens ord til ham: Denne skal ikke bli din arving; men en som kommer fra ditt eget legeme, skal bli din arving.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Løftet om land og forberedelse til pakt med offerstykker
Han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.
Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?
Han sa til ham: Hent for meg en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due.
Han hentet alt dette til ham, delte dem i to og la hvert stykke mot det andre; men fuglene delte han ikke.
Da rovfuglene kom ned over skrottene, drev Abram dem bort.
Dyp søvn og profeti om trelldom, dom og tilbakevending
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en redsel, et stort mørke kom over ham.
Han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. Der skal de tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år.
Men også det folket de skal tjene, vil jeg dømme. Deretter skal de dra ut med store rikdommer.
Du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i høy alder.
I den fjerde slekt skal de vende tilbake hit, for amorittenes ondskap er ennå ikke full.
Pakt stadfestes; Gud tildeler landet og navngir folkene
Da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Den samme dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat:
kenittene, kenisittene og kadmonittene,
hetittene, perisittene og refaittene,
amorittene, kanaanittene, girgasittene og jebusittene.