2 Kongebok 22:20
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
Derfor vil jeg la deg gå til dine fedre; du skal bli lagt i graven i fred, og dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg lar komme over dette stedet.» Så brakte de kongen svar.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. De brakte kongen bud tilbake.
Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte ordet til kongen igjen.
Se derfor, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal få hvile i din grav; og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de kom tilbake med nyheter til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine forfedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. Så ga de kongen rapporten tilbake.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til dine graver i fred; dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet.' Så brakte de dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
«Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal gå inn i graven i fred; dine øyne skal ikke få se alt det onde jeg vil påføre dette stedet.» Og de brakte budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.
Therefore, behold, I will gather you to your ancestors, and you will be buried in peace. Your eyes will not see all the disaster that I am going to bring upon this place.’” Then they brought back word to the king.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se den ulykken jeg vil føre over dette stedet.'" Så vendte de tilbake til kongen med svar.
Derfor, see, jeg vil samle dig til dine Fædre, og du skal samles til din Grav i Fred, og dine Øine skulle ikke see paa al den Ulykke, som jeg vil føre over dette Sted; og de førte Kongen Svar tilbage.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet.» De brakte da denne beskjeden tilbake til kongen.
Behold therefore, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered into your grave in peace; and your eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette stedet. De brakte meldingen tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli samlet til din grav i fred, så dine øyne ikke skal se noe av det onde jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte kongen dette svaret.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til graven i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet. Og de bragte dette svaret til kongen.
Derfor vil jeg la deg forenes med dine fedre, så du blir begravet i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil sende over dette stedet. Så de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
therfore wyll I gather the vnto thy fathers, so yt thou shalt be put in to thy graue in peace, and thine eyes shall not se all the euell that I wyll brynge vpon this place. And they brought the kynge worde agayne.
Beholde therefore, I wil gather thee to thy fathers, & thou shalt be put in thy graue in peace, and thine eyes shall not see all the euil, which I will bring vpon this place. Thus they brought the King worde againe.
Beholde therefore I wyll receaue thee vnto thy fathers, and thou shalt be put into thy graue in peace, and thyne eyes shall not see all the euill which I wyll bryng vpon this place. And they brought the king worde againe.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place. They brought the king word again.
therefore, lo, I am gathering thee unto thy fathers, and thou hast been gathered unto thy grave in peace, and thine eyes do not look on any of the evil that I am bringing in on this place;' and they bring the king back word.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
For this cause I will let you go to your fathers and be put in your last resting-place in peace, and your eyes will not see all the evil which I will send on this place. So they took this news back to the king.
'Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place.'"'" They brought back this message to the king.
‘Therefore I will allow you to die and be buried in peace. You will not have to witness all the disaster I will bring on this place.’”’” Then they reported back to the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
15Du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i høy alder.
5Du skal dø i fred, og man skal brenne vellukt for deg, slik en gjorde for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg. Og de skal klage over deg og si: "Å, herre!" For jeg har talt, sier Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
19fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
12Men på det stedet de har ført ham som fange, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg er død, så begrav meg i den graven der Guds mann er begravd; legg mine ben ved siden av hans ben.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
24Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg; når det bare er mannen du søker, er det som om alle har kommet tilbake. Da skal hele folket få fred.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
24Da tok tjenerne hans ham ut av den vognen og satte ham i den andre vognen han hadde. De førte ham til Jerusalem, og han døde og ble begravet i en av fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
19Han skal få et esels gravferd: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
33Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.
10Gråt ikke over den døde, sørg ikke over ham; men gråt bittert over den som drar bort, for han skal ikke vende tilbake mer og ikke se sitt hjemland igjen.
22Vit derfor for visst at dere skal dø for sverd, av hungersnød og pest på det stedet dere vil dra til for å bo der som fremmede.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp av gravene deres: bena til Judas konger, bena til Judas fyrster, bena til prestene, bena til profetene og bena til Jerusalems innbyggere.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn og dine koner og all din eiendom.
10Så sov David inn hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
29Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
16De begravde ham i Davidsbyen blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og mot hans hus.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
12Når dine dager er omme, og du hviler hos dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en som skal utgå av ditt eget liv, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
30Tjenerne hans fraktet ham død i vogn fra Megiddo, førte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
6Jojakim sovnet inn hos sine fedre, og Jojakin, hans sønn, ble konge i hans sted.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
4Jeg vil gå med deg ned til Egypt, og jeg vil også føre deg opp igjen; og Josef skal legge hånden på dine øyne.
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp derfra og bringe dem tilbake til dette stedet.
28De brakte ham hjem på hester og gravla ham hos fedrene i Juda by.
13Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron ble samlet.