fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte ble bløtt og du ydmyket deg for HERREN da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og mot dem som bor der, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og du sønderrev dine klær og gråt for mitt ansikt, så har også jeg hørt deg, sier HERREN.
Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt, og du har ydmyket deg selv for Herren da du hørte hva jeg talte om dette stedet og om innbyggerne, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse; du har revet klærne dine og grått for mitt ansikt. Jeg har også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt det, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette sted og dets innbyggere, at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
«Fordi ditt hjerte var inderlig, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg sa mot dette stedet og dets innbyggere, om at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for meg; jeg har hørt deg, sier Herren.»
Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Because your heart was tender, and you humbled yourself before the LORD when you heard what I spoke against this place and its inhabitants—that they would become a desolation and a curse—and because you tore your clothes and wept before Me, I also have heard you, declares the LORD.
Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi dit Hjerte er blevet blødt, og du er ydmyget for Herrens Ansigt, da du hørte, hvad jeg haver talet imod dette Sted og imod dets Indbyggere, at de skulle blive til en Ødelæggelse og til en Forbandelse, og du sønderrev dine Klæder og græd for mit Ansigt, saa haver jeg, jeg ogsaa hørt det, siger Herren.
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith the LORD.
Fordi ditt hjerte var føyelig, og du har ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du har revet dine klær og grått for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Because your heart was tender, and you have humbled yourself before the LORD, when you heard what I spoke against this place, and against its inhabitants, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says the LORD.
fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg uttalte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til en ødemark og en forbannelse, og fordi du har flerret klærne dine og grått foran meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for meg da du hørte hva jeg sa om dette stedet og dets folk, at de skulle bli en ødeplass og en forbannelse, og fordi du viste sorg og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith the LORD.
and hast humbled thyselfe before the LORDE, to heare what I haue spoken agaynst this place and the inhabiters therof (how that they shall become a very desolacion and curse) & hast rente thy clothes, and wepte before me, I haue herde it, sayeth the LORDE:
But because thine heart did melt, & thou hast humbled thy selfe before the Lorde, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants of the same, to wit, that it should be destroyed and accursed, and hast rent thy clothes, and wept before me, I hane also heard it, saith the Lord.
Because thyne heart dyd melt, and because thou hast humbled thy selfe before me the Lorde, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabiters of the same, howe that they should be destroyed and accursed: and hast rent thy clothes and wept before me, of that also haue I hearde sayth the Lorde:
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard [thee], saith the LORD.
because your heart was tender, and you did humble yourself before Yahweh, when you heard what I spoke against this place, and against the inhabitants of it, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says Yahweh.
because thy heart `is' tender, and thou art humbled because of Jehovah, in thy hearing that which I have spoken against this place, and against its inhabitants, to be for a desolation, and for a reviling, and dost rend thy garments, and weep before Me -- I also have heard -- the affirmation of Jehovah --
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
Because your heart was soft, and you made yourself low before me, when you had word of what I said against this place and its people, that they would become a waste and a curse, and you gave signs of grief, weeping before me: truly, I have given ear to you, says the Lord.
because your heart was tender, and you humbled yourself before Yahweh, when you heard what I spoke against this place, and against its inhabitants, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you,' says Yahweh.
‘You displayed a sensitive spirit and humbled yourself before the LORD when you heard how I intended to make this place and its residents into an appalling example of an accursed people. You tore your clothes and wept before me, and I have heard you,’ says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
19Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
13Riv i stykker hjertet deres, ikke klærne, og vend dere til Herren deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.
13Gjør derfor nå om på deres veier og deres gjerninger, og lyd HERREN deres Gud; så vil HERREN angre det onde han har uttalt mot dere.
7Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss utfrielse; og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
1Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
20Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
20Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og ikke har gjort alt det som er skrevet og som gjelder oss.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
1Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
3Nå har Herren latt det skje og gjort som han sa, fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst. Derfor er dette kommet over dere.
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
21Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som står skrevet i denne boken.
11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!
19For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
24Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
2Hvis dere ikke vil høre og ikke vil ta det til hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, da sender jeg en forbannelse over dere og gjør velsignelsene deres til en forbannelse. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.
18Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
3og si: Hør Herrens ord, dere judakonger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet, så enhver som hører det, får ørene til å ringe.
6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
7Likevel: Hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket:
39så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
3Likevel er det funnet noe godt hos deg: du har tatt bort Asjera-pælene fra landet og rettet hjertet ditt mot å søke Gud.
3Å, Herre, jeg ber deg: Husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
12Da skal dere kalle på meg og komme og be til meg, og jeg vil høre dere.
17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
28Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av dette folkets ord, det de talte til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,