2 Kongebok 20:3
Å, Herre, jeg ber deg: Husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Å, Herre, jeg ber deg: Husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! Og Hiskia gråt høyt.
Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.
Å, HERRE, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt heftig.
«Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg med integritet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.»
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for deg i sannhet og med et fullkomment hjerte og har gjort det som er godt i dine øyne. Hiskia gråt sterkt.
Å Herre! Husk nå hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne; og Hiskia gråt høyt.
'Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som var godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
«Jeg ber deg, HERREN, husk nå hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et upåklagelig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og hva godt jeg har gjort i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.
saying, "Please, LORD, remember how I have walked before You in truth, wholeheartedly, and have done what is good in Your eyes." And Hezekiah wept bitterly.
Og han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
Ak Herre! kom dog ihu, at jeg haver troligen vandret for dit Ansigt og med et retskaffent Hjerte, og gjort det, som er godt for dine Øine; og Ezechias græd med en stor Graad.
I beseech thee, O LORD, remember now how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Jeg bønnfaller deg, Herre, husk nå hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et hederlig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
I beg You, O LORD, remember now how I have walked before You in truth and with a perfect heart, and have done what is good in Your sight. And Hezekiah wept bitterly.
Husk nå, Herre, jeg ber Deg, hvordan jeg har vandret for Ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i Dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
'Å, Herre, jeg ber deg, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt åsyn med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt bittert.
«Husk nå, Herre, ber jeg deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
Å Herre, husk hvordan jeg har vært tro mot deg av hele mitt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i bitter gråt.
Remembre (O LORDE) that I haue walked faithfully before the, & with a perfecte hert, and haue done yt which is good in thy syghte. And Ezechias wepte sore.
I beseech thee, O Lorde, remember nowe, howe I haue walked before thee in trueth and with a perfite heart, and haue done that which is good in thy sight: and Hezekiah wept sore.
I beseche the, O Lorde, remember now how I haue walked before thee in trueth and with a perfect heart, & haue done that whiche is good in thy sight. And Hezekia wept sore.
I beseech thee, O LORD, remember now how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done [that which is] good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Remember now, Yahweh, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight. Hezekiah wept sore.
`I pray Thee, O Jehovah, remember, I pray Thee, how I have walked habitually before Thee in truth, and with a perfect heart, and that which `is' good in Thine eyes I have done;' and Hezekiah weepeth -- a great weeping.
Remember now, O Jehovah, I beseech thee, how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Remember now, O Jehovah, I beseech thee, how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
O Lord, keep in mind how I have been true to you with all my heart, and have done what is good in your eyes. And Hezekiah gave way to bitter weeping.
"Remember now, Yahweh, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight." Hezekiah wept bitterly.
“Please, LORD. Remember how I have served you faithfully and with wholehearted devotion, and how I have carried out your will.” Then Hezekiah wept bitterly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren,
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja:
5Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din, jeg har sett tårene dine. Se, jeg legger femten år til dine dager.
1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, Amoz’ sønn, til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø og ikke leve.
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:
14Hiskia tok imot brevet fra budbringernes hånd og leste det. Så gikk Hiskia opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
4Før Jesaja hadde kommet ut i den midterste borggården, kom Herrens ord til ham:
5Vend om og si til Hiskia, lederen for mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din, jeg har sett tårene dine. Se, jeg vil helbrede deg; den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.
20Slik handlet Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.
21Og i alt arbeid han tok fatt på i tjenesten for Guds hus, i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
20På grunn av dette ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen.
1Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19Da sa Hiskia til Jesaja: Det ordet fra Herren som du har talt, er godt. Og han sa: Er det ikke godt om det er fred og trygghet i mine dager?
1Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
14Hiskia tok imot brevet fra sendebudenes hånd og leste det; så gikk Hiskia opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
15Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle kongerikene på jorden. Du har skapt himmel og jord.
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
8Da sa Hiskia til Jesaja: Hva skal være tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg på den tredje dagen skal gå opp til Herrens hus?
14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for min Guds hus og for tjenestene der.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa:
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
19Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.
20Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
15Han sa: Hva har de sett i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, har de sett; det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
19fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
27Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
19Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
24I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Han ba til Herren, og Herren talte til ham og ga ham et tegn.
20Da sto kong Hiskia tidlig opp, samlet byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
7Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser; kom meg i hu etter din barmhjertighet, for din godhets skyld, HERRE.
12Da han var i nød, ba han inderlig til Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud,
4Da sa han: Hva har de sett i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, har de sett; det er ingenting i mine skattkamre som jeg ikke har vist dem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
3For din miskunn står for mine øyne, og jeg har vandret i din sannhet.
19Kom meg i hu, min Gud, til det gode, for alt jeg har gjort for dette folket.
22Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
8Da sa Hiskia til Jesaja: Det ordet fra Herren som du har talt, er godt. Og han la til: For det skal være fred og trygghet i mine dager.
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
20Sjelen min minnes det stadig og er nedbøyd i meg.
58Jeg bønnfalt om din nåde av hele mitt hjerte; vær meg nådig etter ditt ord.