Jeremia 26:19
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
Var det slik at Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda drepte ham? Fryktet ikke Hiskia HERREN og bønnfalt HERREN, så HERREN angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv.
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet ikke Hiskia Herren og ba Herren om nåde, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å dra en stor ulykke over oss selv.
Drepte Hiskia, Judas konge, og hele Juda ham? Fryktet han ikke HERREN og bønnfalt HERREN? Og HERREN angret det onde han hadde talt mot dem. Vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba til ham, slik at Herren angret det onde han hadde sagt om dem? Men vi gjør oss selv stor skade.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bønnfalt Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Dermed ville vi påført oss selv stor skade.
Hadde ikke Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda, fryktet ham? Fryktet de ikke Herren, og ba til Herren, og Herren angret over det onde han hadde uttalt mot dem? Så kan vi påføre oss stort ondt.
Tok Hizkias, kongen av Juda, og hele Juda livet av ham straks? Fryktet han ikke heller Herren og bønnfalt for Herrens åsyn, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Og vi tenker på å gjøre en stor ondskap mot våre egne sjeler.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba for Herrens gunst? Så angret Herren det onde han hadde talt mot dem. Og vi gjør stor skade mot våre egne sjeler.
Ble Hiskia, Juda konge, og hele Juda lei ham til døden? Fryktet de ikke Herren, og bønnfalt de ikke Herren, og angret da ikke Herren det onde han hadde uttalt mot dem? Dermed kunne vi påføre oss selv stor skade.
«Drepte Hiskia, konge i Juda, og hele Juda ham da? Fryktet han ikke HERREN og ba ham om nåde, slik at HERREN omvendte seg fra det onde han hadde talt imot dem? Slik kunne vi selv tiltrekke oss stor ulykke.»
Ble Hiskia, Juda konge, og hele Juda lei ham til døden? Fryktet de ikke Herren, og bønnfalt de ikke Herren, og angret da ikke Herren det onde han hadde uttalt mot dem? Dermed kunne vi påføre oss selv stor skade.
Drepte Hiskia, Judas konge, og hele Juda ham ikke? Fryktet han ikke Herren og tryglet om Herrens nåde, så Herren angret på den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi gjør et stort onde mot våre liv.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Did he not fear the LORD and plead for His favor? And the LORD relented concerning the disaster that He pronounced against them. But we are about to bring a terrible disaster upon ourselves!
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler.
Mon Ezechias, Judæ Konge, og al Juda (derfor) strax dræbte ham? frygtede han ikke Herren og bad ydmygeligen for Herrens Ansigt, og Herren angrede det Onde, som han havde talet imod dem? og vi, vi gjøre en stor Ondskab imod vore Sjæle.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren, og bønnfalt han ikke Herren, slik at Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? På samme måte kan vi pådra oss stor ondskap mot vår egen sjel.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Did he not fear the LORD, and implore the LORD, and the LORD relented of the evil which he had pronounced against them? Thus we might bring great evil against ourselves.
Tok Hiskia, konge av Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt om Herrens nåde, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Skulle vi da gjøre stor ondskap mot våre egne sjeler?
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og blidgjorde Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Og gjør vi ikke stor ondskap mot oss selv?
Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap.
Ble Hiskia og hele Juda satt til å drepe ham? Ba han ikke i Herrens frykt om nåde fra Herren, og Herren ombestemte seg om beslutningen han hadde tatt mot dem for ulykke? Ved denne handlingen kunne vi påføre oss selv stor skade.
Dyd Ezechias ye kinge of Iuda & the people of Iuda put him to deeth for this? No verely, but rather feared ye LORDE, & made their praier vnto him. For the which cause also ye LORDE repented of the plage, yt he had deuysed agaynst them. Shulde we then do soch a shamefull dede agaynst oure soules?
Did Hezekiah King of Iudah, and all Iudah put him to death? did he not feare ye Lorde, and prayed before the Lord, and the Lord repented him of the plague, that he had pronounced against them? Thus might we procure great euill against our soules.
Did Ezekias the kyng of Iuda and all the people of Iuda put hym to death for this? No veryly: but rather feared the Lord, and made their prayer vnto hym, for the which cause also the Lorde repented of the plague that he had deuised agaynst them: Shoulde we then do such a shamefull deede agaynst our soules?
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Didn't he fear Yahweh, and entreat the favor of Yahweh, and Yahweh repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
`Put him at all to death did Hezekiah king of Judah, and all Judah? Did he not fear Jehovah? yea, he appeaseth the face of Jehovah, and Jehovah repenteth concerning the evil that He spake against them; and we are doing great evil against our souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? did he not fear Jehovah, and entreat the favor of Jehovah, and Jehovah repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? did he not fear Jehovah, and entreat the favor of Jehovah, and Jehovah repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
Did Hezekiah and all Judah put him to death? did he not in the fear of the Lord make prayer for the grace of the Lord, and the Lord let himself be turned from the decision he had made against them for evil? By this act we might do great evil against ourselves.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Didn't he fear Yahweh, and entreat the favor of Yahweh, and Yahweh relented of the disaster which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
King Hezekiah and all the people of Judah did not put him to death, did they? Did not Hezekiah show reverence for the LORD and seek the LORD’s favor? Did not the LORD forgo destroying them as he threatened he would? But we are on the verge of bringing great disaster on ourselves.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Han ba til Herren, og Herren talte til ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke i samsvar med den velgjerningen som var gjort mot ham, for han ble hovmodig i hjertet. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
12Har ikke den samme Hiskia tatt bort hans offerhaugene og altere og befalt Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran ett alter og brenne røkelse på det?
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til folkene i disse landene på noen måte i stand til å redde landene sine fra min hånd?
1I de dager ble Hiskia dødelig syk. Og profeten Jesaja, Amoz' sønn, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø og ikke leve.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren,
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og ikke har gjort alt det som er skrevet og som gjelder oss.
20På grunn av dette ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen.
1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, Amoz’ sønn, til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø og ikke leve.
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:
3Å, Herre, jeg ber deg: Husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
13Gjør derfor nå om på deres veier og deres gjerninger, og lyd HERREN deres Gud; så vil HERREN angre det onde han har uttalt mot dere.
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
18Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, kongen i Juda, og sa til hele folket i Juda: Så sier Hærskarenes HERRE: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som høyder i en skog.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
26Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
21Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som står skrevet i denne boken.
1Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
16Og tjenerne hans talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
1Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke ville ødelegge ham helt; og det gikk også godt i Juda.
12Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
14Hiskia tok imot brevet fra sendebudenes hånd og leste det; så gikk Hiskia opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
7Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
20Slik handlet Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
16Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke døden; for han har talt til oss i HERRENS, vår Guds, navn.
3Kanskje vil de lytte og hver og en vende om fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde som jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
18For en stor mengde av folket, mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påskelammet i strid med det som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Må den gode Herren tilgi hver og en
16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.