2 Kongebok 23:26
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
Likevel vendte HERREN ikke om fra sin store vredes glød, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde krenket ham med.
Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel avsto ikke Herren fra sin intense vrede, med hvilken hans sinne var tent mot Juda på grunn av alle de fornærmelser Manasseh hadde påført ham.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
However, the LORD did not turn from the fierce anger that burned against Judah because of all that Manasseh had done to provoke Him to anger.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
Dog vendte Herren ikke om fra sin store Vredes Grumhed, som hans Vrede var optændt med mod Juda for alle de Opirrelser, som Manasse havde opirret ham med.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.
Nevertheless, the LORD did not turn from the fierceness of His great wrath, with which His anger was kindled against Judah, because of all the provocations with which Manasseh had provoked Him.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Yet turned not the LORDE from the indignacion of his greate wrath, wherwith he was displeased ouer Iuda, because of all the prouocacion wherwith Manasses had prouoked him.
Notwithstanding the Lord turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angrie against Iudah, because of all the prouocatios wherwith Manasseh had prouoked him.
Notwithstanding, the Lorde turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angry against Iuda, because of all the prouocations that Manasse had prouoked him withall.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Only, Jehovah hath not turned back from the fierceness of His great anger with which His anger burned against Judah, because of all the provocations with which Manasseh provoked him,
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
But still the heat of the Lord's wrath was not turned back from Judah, because of all Manasseh had done in moving him to wrath.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Yet the LORD’s great anger against Judah did not subside; he was still infuriated by all the things Manasseh had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Ja, på Herrens befaling kom dette over Juda, for å drive dem bort fra hans ansikt, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort,
9Slik forledet Manasse Juda og Jerusalems innbyggere til å fare vill og gjøre verre enn de hedningefolkene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.
9Men de ville ikke høre; og Manasse forførte dem til å gjøre verre enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
10Da talte Herren gjennom sine tjenere, profetene, og sa:
11Fordi Manasse, Juda konge, har gjort disse avskyelighetene, og har gjort mer ondt enn amorittene som var før ham, og også har fått Juda til å synde med sine avguder,
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og vekket min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede tennes mot dette stedet og ikke slukkes.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, derfor skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
25Men Hiskia gjengjeldte ikke i samsvar med den velgjerningen som var gjort mot ham, for han ble hovmodig i hjertet. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt for mine øyne fra sin ungdom av. Ja, Israels barn har bare vekket min vrede med sine henders verk, sier HERREN.
31Fra den dagen de bygde den, og til denne dag, har denne byen vært en årsak til min vrede og harme, så jeg skulle fjerne den fra mitt åsyn,
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og tirret meg til vrede fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt og helt til denne dag.
16I tillegg lot Manasse meget uskyldig blod flyte, til han hadde fylt Jerusalem fra den ene enden til den andre, foruten den synden som han forførte Juda til å gjøre ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne.
17Det som ellers er å fortelle om Manasse, alt han gjorde og den synden han begikk, står det ikke skrevet i Juda-kongenes krønikebok?
25Og i hver eneste by i Juda bygde han høye offersteder for å brenne røkelse for andre guder, og han vakte Herren, sine fedres Gud, til vrede.
4Jeg vil spre dem til alle jordens riker, på grunn av Manasse, sønn av Hiskia, Juda konge, for det han gjorde i Jerusalem.
20På grunn av Herrens vrede gikk det slik i Jerusalem og Juda, inntil han hadde drevet dem bort fra sitt ansikt. Da gjorde Sidkia opprør mot Babylons konge.
27Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg har fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen Jerusalem, som jeg har valgt, og huset om hvilket jeg sa: Mitt navn skal være der.
20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
23Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik hans far Manasse hadde ydmyket seg; Amon forbrøt seg tvert imot mer og mer.
18Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
27Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken,
24Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har gjort det og fullført sitt hjertes planer. I de siste dager skal dere forstå det.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
3Det var fordi Herren var vred over Jerusalem og Juda og ville støte dem bort fra sitt ansikt, at Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
25Det hadde ikke vært noen konge før ham som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel og all sin kraft, etter hele Mose lov, og etter ham kom det heller ingen som var lik ham.
19Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke ville ødelegge ham helt; og det gikk også godt i Juda.
26Han vandret i hele Jeroboam, Nebats sønns, vei og i den synd som han fikk Israel til å gjøre, så de vakte Herren, Israels Gud, til vrede med sine tomme avguder.
18Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; alle sine dager vek han ikke fra Jeroboam, Nebats sønns synder, han som fikk Israel til å synde.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og med sine synder som de hadde gjort, vakte de hans vrede mer enn fedrene deres hadde gjort.
3Likevel holdt han fast ved Jeroboams, Nebats sønns, synder, som fikk Israel til å synde; han vendte seg ikke fra dem.
10Men for alt dette har hennes troløse søster Juda ikke vendt om til meg av hele sitt hjerte, men bare i det ytre, sier Herren.
9men du har gjort mer ondt enn alle som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte bilder for å vekke min vrede, og du har kastet meg bak ryggen.
38Men han, barmhjertig som han er, tilga skylden og ødela dem ikke; ja, mange ganger holdt han sin vrede tilbake og lot ikke all sin harme bryte løs.
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt de folkenes guder, som ikke engang kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
2Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de folkenes vederstyggeligheter som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
9Og Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger,
20Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har fullført og satt i verk tankene i sitt hjerte. I de siste dager skal dere forstå det fullt ut.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken hard og forherdet hjertet, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.