Jesaja 36:7
Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Men om du sier til meg: Vi stoler på HERREN vår Gud - er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er ikke Hiskia den som har fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud: er det ikke ham hvis høyder og altrer Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og altere Esekias har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Det er foran dette alteret dere skal tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
«Men om du sier: ‘Vi stoler på Herren, vår Gud’ – er det ikke han, den som Hiskia har fjernet alle de høye stedene og altere for, og som sa til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal tilbe ved dette alteret?’
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
Og hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altrene Esekias har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe?
But if you say to me, ‘We trust in the LORD our God,’ isn’t He the one whose high places and altars Hezekiah removed, saying to Judah and Jerusalem, 'You must worship at this altar’?
Men hvis du sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud,’ - er det ikke Han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men om du vil sige til mig: Vi forlade os paa Herren vor Gud, er det (da) ikke ham, hvis Høie og hvis Altere Ezechias haver borttaget og sagt til Juda og til Jerusalem: For dette Alter skulle I tilbede?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: is it not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke Han hvis høye steder og altere Hiskia har tatt bort og sagt til Juda og til Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe'?
But if you say to me, We trust in the LORD our God: is it not He whose high places and altars Hezekiah has removed, saying to Judah and Jerusalem, You shall worship before this altar?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offersteder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret?
Og sier du til meg: Vi stoler på Herren vår Gud? Er det ikke han hvis høye steder og altrene Hiskia har fjernet, og sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er ikke det han hvis høyder og altere Hiskia har revet ned, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Og hvis du sier til meg: Vår håp er i Herren vår Gud; er det ikke Ham som Hiskia har fjernet de høye stedene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem at tilbedelse kun kan skje ved dette alteret?
But yf thou woldest saye to me: We trust in ye LORDE oure God: A goodly god, in dede: whose hie places & aulteres Ezechias toke downe, and commaunded Iuda and Ierusalem, to worshipe only before the aulter.
But if thou say to me, We trust in the Lord our God. Is not that he, whose hie places & whose altars Hezekiah tooke downe, & said to Iudah & to Ierusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou wouldest say vnto me, We trust in the Lorde our God: Is not he that God whose hygh places & aulters Hezekia toke downe, and commaunded Iuda and Hierusalem to worship only before this aulter?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: [is it] not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if you tell me, We trust in Yahweh our God: isn't that he, whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, You shall worship before this altar?
`And dost thou say unto me, Unto Jehovah our God we have trusted? is it not He, whose high places and whose altars Hezekiah hath turned aside, and saith to Judah and to Jerusalem, Before this altar ye do bow yourselves?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
And if you say to me, Our hope is in the Lord our God; is it not he whose high places and altars Hezekiah has taken away, saying to Judah and Jerusalem that worship may only be given before this altar?
But if you tell me, 'We trust in Yahweh our God,' isn't that he whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, 'You shall worship before this altar?'"
Perhaps you will tell me,‘We are trusting in the LORD our God.’ But Hezekiah is the one who eliminated his high places and altars and then told the people of Judah and Jerusalem,‘You must worship at this altar.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
21Se, du setter din lit til den knekte sivstaven Egypt; støtter en mann seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
23Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
8Hos ham er det bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Hiskia, Juda-kongen.
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
12Har ikke den samme Hiskia tatt bort hans offerhaugene og altere og befalt Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran ett alter og brenne røkelse på det?
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til folkene i disse landene på noen måte i stand til å redde landene sine fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene i de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, kunne redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle være i stand til å redde dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
6Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
8Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
4Sett ikke lit til løgnaktige ord og si: Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!
20Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, alene er Gud.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen som de satte sin lit til,
18Det er sant, Herre: Assyrias konger har lagt øde alle folkene og deres land
16På den tiden tok Hiskia av gullet fra dørene i Herrens tempel og fra søylene som Hiskia, Judas konge, selv hadde kledd med gull, og gav det til Assyrias konge.
19Alle de karene som kong Akas i sin kongstid kastet bort da han var troløs, har vi også gjort i stand og helliggjort; og se, de står foran Herrens alter.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
19Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
15Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle kongerikene på jorden. Du har skapt himmel og jord.
10Herren talte igjen til Akas og sa:
5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud; blant alle Judas konger var det ingen som hans like verken før ham eller etter ham.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
22Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
14derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, og som dere stoler på, og med det stedet jeg ga til dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.
17Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres