Jesaja 36:8
Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem.
Gjør nå et veddemål med min herre, Assyrias konge! Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
Kom nå, la oss inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.
Derfor, jeg ber deg, inngå en avtale med min herre kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å sette ryttere på dem.
Så gi nå en garanti til min herre, kongen av Assyria, og jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.
Så vær så snill, gi et løfte til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
Kom nå, gjør en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Gjør nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan sette ryttere på dem.
Derfor, gi pant til min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, dersom du kan sette ryttere på dem.»
Gjør nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan sette ryttere på dem.
Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du klarer å skaffe ryttere til dem.
Now then, make a wager with my master, the king of Assyria: I will give you two thousand horses—if you can provide riders for them!
Kom nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du har folk som kan ri på dem.
Og nu, Kjære, sæt et Pant imod min Herre, Kongen af Assyrien, saa vil jeg give dig to tusinde Heste, om du kan skaffe dig Ryttere til dem.
Now therefore give pledges, I pray thee, to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Gjør nå et løfte, vær så snill, til min herre, kongen av Assyria; så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
Now therefore, I urge you, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to put riders on them.
Så gi nå et løfte til min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du kan stille ryttere på dem.
Og nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere til dem.
Så gi derfor løfter til min herre kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan sette ryttere på dem.
Nå, gjør et veddemål med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe rytterne til dem.
Abyde the, thou hast made a condicion with my lorde the kinge of the Assirias, that he shulde geue the two thousande horses: Art thou able to set me there vp?
Nowe therefore giue hostages to my lorde the King of Asshur, and I wil giue thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders vpon them.
Nowe therfore deliuer hostages that thou rebell no more agaynst my Lorde the kyng of the Assyrians, and I wyll geue thee two thousande horses yf thou be able to set men vpon them.
Now therefore give pledges, I pray thee, to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
`And now, negotiate, I pray thee, with my lord the king of Asshur, and I give to thee two thousand horses, if thou art able to put for thee riders on them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
And now, take a chance with my master, the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able to put horsemen on them.
Now therefore, please make a pledge to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Now make a deal with my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, provided you can find enough riders for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
23Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
7Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
9Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
9Da han fikk høre at Tirhaka, kongen av Kusj, hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han igjen sendebud til Hiskia og sa:
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
13Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
16Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
7Da sendte Akas sendebud til Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom og frels meg fra hånden til kongen i Aram og fra hånden til Israels konge, som reiser seg mot meg.
8Akas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og sendte det som gave til kongen i Assyria.
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
13En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameerhæren og sa: «Dra og se.»
14Da sendte Hiskia, Juda-kongen, bud til Assyrias konge i Lakisj og sa: Jeg har gjort urett. Trekk deg tilbake fra meg; det du pålegger meg, vil jeg bære. Assyrias konge påla da Hiskia, Juda-kongen, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia gav ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
16På den tiden tok Hiskia av gullet fra dørene i Herrens tempel og fra søylene som Hiskia, Judas konge, selv hadde kledd med gull, og gav det til Assyrias konge.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
16Dere sa: Nei, vi vil flykte på hester! Derfor skal dere flykte. Og: Vi vil ri på de raske! Derfor skal de som forfølger dere, være raske.
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
16På den tiden sendte kong Akas bud til Assyrias konger for å få hjelp.
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering dro Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Assyrias konge sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved kanalen ved den øvre dammen, på veien til Vaskerens mark.
25Salomo hadde fire tusen stallrom for hester og vogner og tolv tusen ryttere, som han plasserte i stridsvognbyene og hos kongen i Jerusalem.
17De førte ut fra Egypt en vogn for seks hundre sekel sølv og en hest for hundre og femti; og slik brakte de ut hester for alle hetittkongene og for kongene i Aram, gjennom deres mellomledd.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
32helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde og ikke motløse på grunn av Assyrias konge eller hele den store hæren som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
6Jeg vil berge deg og denne byen ut av Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen.