En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
En av hans tjenere svarte: La noen ta fem av de gjenværende hestene som er igjen i byen -- de er jo som hele mengden av Israel som er igjen, som hele mengden av Israel som er gått til grunne -- og la oss sende og se.
En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
Og en av hans tjenere svarte og sa: La noen ta, jeg ber deg, fem av hestene som er igjen, som er tilbake i byen, (se, de er som hele mengden av Israel som er igjen: se, jeg sier, de er som hele mengden av israelittene som har blitt fortært:) og la oss sende og se.
En av tjenerne foreslo: La dem ta fem av hestene som er igjen her; de er som hele Israels flokk som har overlevd her, de er som hele Israels flokk som er gått til grunne. La oss sende dem ut for å se.
En av tjenerne hans sa: La oss ta noen av de gjenværende hestene som er igjen i byen. Se, de står som hele Israels hær som er igjen her; se, de står som hele Israels hær som har forsvunnet. La oss sende dem av sted og se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
En av hans tjenere svarte: La noen hente, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de utgjør hele resten av Israels folk der; ja, jeg sier, de er lik mengden av de israelittene som har blitt utslettet), så kan vi sende bud etter å se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
One of his servants replied, "Let some men take five of the remaining horses that are left here. Their fate will be like that of all the Israelites who are left—yes, they will be like all the Israelites who have perished. Let us send them out to find out what has happened."
En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.
Da svarede en af hans Tjenere og sagde: Kjære, lad dem dog tage fem af Hestene, som ere tilovers, som ere overblevne herinde, see, de ere som al Israels Hob, som er overbleven deri, see, de ere som al Israels Hob, som har faaet Ende, og lader os sende hen og see til.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte og sa: La noen få lov til å ta fem av hestene som er igjen i byen (se, de er som hele hopen av Israel som er igjen der; se, jeg sier, de er som hele hopen av israelittene som er fortært) og la oss sende dem og se.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray you, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are like all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even like all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.
En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'
Så sa en av hans tjenere: La noen ta, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen; se, de er som hele folkemengden av Israel som er blitt fortært), og la oss sende dem for å se.
En av tjenerne hans svarte: La dem ta fem av de hestene som er igjen i byen; hvis de overlever, vil de være som resten av Israel som er igjen her; hvis de dør, vil de være som de andre av Israel som har gått til grunne: la oss sende dem ut og se.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city,(behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
Then answered one of his seruauntes, and sayde: Let vs take the fyue horses that remayne, which yet are lefte in the cite (beholde, these are left therin for all ye multitude in Israel, which is destroyed) let vs sende these and se.
And one of his seruants answered, and said, Let me take now fiue of the horses that remaine, and are left in the citie, (behold, they are euen as all the multitude of Israel that are left therein: beholde, I say, they are as the multitude of the Israelites that are consumed) & we wil send to see.
And one of his seruauntes aunswered, and sayde: Let men take I pray you fyue of the horses that remayne and are left in the multitude: (Beholde they are euen as all the multitude of Israel that are left in the citie: Beholde I say they are euen as all the multitude of the Israelites that are consumed) and we will send, and see.
And one of his servants answered and said, Let [some] take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they [are] as all the multitude of Israel that are left in it: behold, [I say], they [are] even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
One of his servants answered, Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel who are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel who are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answereth and saith, `Then let them take, I pray thee, five of the horses that are left, that have been left in it -- lo, they `are' as all the multitude of Israel who have been left in it; lo, they are as all the multitude of Israel who have been consumed -- and we send and see.'
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants said in answer, Send men and let them take five of the horses which we still have in the town; if they keep their lives they will be the same as those of Israel who are still living here; if they come to their death they will be the same as all those of Israel who have gone to destruction: let us send and see.
One of his servants answered, "Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city. Behold, they are like all the multitude of Israel who are left in it. Behold, they are like all the multitude of Israel who are consumed. Let us send and see."
One of his advisers replied,“Pick some men and have them take five of the horses that are left in the city.(Even if they are killed, their fate will be no different than that of all the Israelite people– we’re all going to die!) Let’s send them out so we can know for sure what’s going on.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameerhæren og sa: «Dra og se.»
15De dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Budbærerne kom tilbake og fortalte det til kongen.
9Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
10Så kom de og ropte på portvakten i byen, og de fortalte ham: «Vi kom til arameernes leir, og se, det var ikke et menneske der, ikke en lyd av mennesker – bare hester bundet og esler bundet, og teltene sto som de var.»
11Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
3Ved portinngangen var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: «Hvorfor sitter vi her til vi dør?»
4«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
5I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
7Derfor brøt de opp og flyktet i skumringen. De lot teltene, hestene og eslene bli igjen – ja, hele leiren slik den sto – og flyktet for livet.
7Han lot ikke annet folk være tilbake for Joahas enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotsoldater; for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv når en tresker.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hærstyrke. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
5Ahab sa da til Obadja: Gå gjennom landet, til alle kilder og bekker. Kanskje vi kan finne gress så vi kan holde hester og muldyr i live og ikke miste alle dyrene.
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
30Resten flyktet inn i byen Afek, og en mur falt ned over tjuesju tusen av de mennene som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre rom.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
7Han så en vogn med et par ryttere, en eselvogn og en kamelvogn; og han lyttet nøye med stor oppmerksomhet.
19Så gikk disse unge mennene som hørte til provinsfyrstene, ut av byen, og hæren fulgte dem.
20De felte hver sin mann, og arameerne flyktet; Israel satte etter dem. Arams konge Ben-Hadad slapp unna på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
43Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
25Sett sammen en hær for deg lik den du mistet – hest for hest og vogn for vogn – så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de. Han hørte på dem og gjorde slik.
23Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
4David tok fra ham tusen vogner, sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David skar over hasene på alle vognhestene, men lot være nok til hundre vogner.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?
8Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
17De førte ut fra Egypt en vogn for seks hundre sekel sølv og en hest for hundre og femti; og slik brakte de ut hester for alle hetittkongene og for kongene i Aram, gjennom deres mellomledd.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel og rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
23Han gjorde i stand en stor bevertning for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro til sin herre. Etter dette gjorde ikke arameiske streifstyrker mer innfall i Israels land.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David slo i hjel vognfolket til sju hundre vogner av arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Sjofak, øverstkommanderende for hæren deres, så han døde der.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
68Hestene deres var 736, muldyrene deres 245,
7Dine beste daler blir fulle av stridsvogner, og rytterne stiller seg i slagorden ved porten.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
7Han tok et par okser, hugget dem i stykker og sendte stykkene rundt i hele Israels land med budbærere og sa: Hver den som ikke går ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med oksene hans. Da kom frykt for Herren over folket, og de rykket ut som én mann.
2Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—
4David tok fra ham 1 000 stridsvogner, tok 7 000 ryttere til fange og felte 20 000 fotsoldater. Han skar over hase-senene på alle vognhestene, men sparte 100 vogner.
27Israelittene ble også mønstret og var alle til stede; de dro ut mot dem. Israel slo leir midt imot dem, som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.