2 Kongebok 13:7
Han lot ikke annet folk være tilbake for Joahas enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotsoldater; for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv når en tresker.
Han lot ikke annet folk være tilbake for Joahas enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotsoldater; for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv når en tresker.
For han lot ikke Joahas ha noe folk tilbake uten femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Arams konge hadde utryddet dem og gjort dem lik støv som en tråkker på.
For han lot ikke Joahas ha folk igjen, annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Kongen i Aram hadde nemlig ødelagt dem og knust dem som støv på treskeplassen.
Han etterlot ikke Joakas mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotfolk, for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem til støv under tresking.
Herren lot ikke Joahaz' folk beholde mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for kongen av Syria hadde knust dem og gjort dem til støv slik som i treshjulet.
Av folket etterlot han ikke Jehoahaz annet enn femti ryttere, ti vogner, og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved å treske.
Han etterlot ikke Jehoahaz annet av folket enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotfolk; for kongen av Syria hadde ødelagt dem, og gjort dem som støv etter tresking.
Det ble ikke igjen av Joakas' hær annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem til støv ved tresking.
Kong Joahas ble ikke etterlatt med mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotfolk, for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv under tærsklingen.
Han lot ikke Joahaz ha mer enn femti hestefolk, ti vogner og ti tusen fotfolk, for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved tresking.
Han etterlot ikke mer av folket til Jehoahaz enn femti rytterhester, ti stridsvogner og ti tusen infanterister; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem til støv ved å knuse dem.
Han lot ikke Joahaz ha mer enn femti hestefolk, ti vogner og ti tusen fotfolk, for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved tresking.
For Joahaz hadde ikke latt noe folk bli tilbake, bortsett fra femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv å tråkke på.
Nothing was left for Jehoahaz's army except fifty horsemen, ten chariots, and ten thousand foot soldiers, for the king of Aram had destroyed them, making them like dust to be trampled.
For Joahaz hadde ikke etterlatt seg noen folk utenom femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, fordi kongen av Aram hadde ødelagt dem og gjort dem som støv til å treske.
Men der blev ikke tilovers af Joahas Folk uden halvtredsindstyve Ryttere og ti Vogne og ti tusinde Fodfolk; thi Kongen af Syrien havde fordærvet dem og gjort dem som Støvet ved at tærske dem.
Neither did he leave of the people to Jehoahaz but fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria had destroyed them, and had made them like the dust by threshing.
Han etterlot ikke annet av folket til Joahaz enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde utslettet dem og gjort dem lik støv ved tresking.
He left to Jehoahaz of the people only fifty horsemen, ten chariots, and ten thousand foot soldiers; for the king of Syria had destroyed them and made them like the dust by threshing.
For han etterlot ikke Jehoahaz mer folk enn femti ryttere, ti vogner, og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria ødela dem, og gjorde dem som støv ved tresking.
Joahaz hadde ikke igjen av folket annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv til tresking.
For han etterlot ikke Joahaz noen folk unntatt femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater; for Syrias konge ødela dem og gjorde dem lik støvet på en treskeplass.
For av hele sin hær hadde Joahas bare femti hestemenn og ti vogner og ti tusen fotsoldater; arameerkongen hadde overgitt dem til ødeleggelse, knusende dem som støv.
For of the people of Ioahas there were no mo lefte, but fyftye horsmen, ten charettes, and ten thousande fote men: for the kynge of Syria had destroyed them, and made them as the dust in the barne.
For he had left of the people to Iehoahaz but fiftie horsemen, and tenne charets, and tenne thousand footemen, because the King of Aram had destroyed them, & made them like dust beaten to pouder.
Neither did he leaue of the people to Iehoahaz but fiftie horsemen, ten charets, and ten thousand footemen: for the king of Syria destroyed them, and made them lyke thresshed dust.
Neither did he leave of the people to Jehoahaz but fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria had destroyed them, and had made them like the dust by threshing.
For he didn't leave to Jehoahaz of the people save fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
for he left not to Jehoahaz of the people except fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen, for the king of Aram hath destroyed them, and maketh them as dust for threshing.
For he left not to Jehoahaz of the people save fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
For he left not to Jehoahaz of the people save fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
For out of all his army, Jehoahaz had only fifty horsemen and ten carriages and ten thousand footmen; the king of Aram had given them up to destruction, crushing them like dust.
For he didn't leave to Jehoahaz of the people any more than fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
Jehoahaz had no army left except for fifty horsemen, ten chariots, and 10,000 foot soldiers. The king of Syria had destroyed his troops and trampled on them like dust.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Det som ellers er å fortelle om Joahas, alt han gjorde og hans styrke, står det ikke skrevet i Krønikeboken om Israels konger?
9Joahas gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i Samaria. Og Joasj, hans sønn, ble konge etter ham.
13En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameerhæren og sa: «Dra og se.»
15De dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Budbærerne kom tilbake og fortalte det til kongen.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David slo i hjel vognfolket til sju hundre vogner av arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Sjofak, øverstkommanderende for hæren deres, så han døde der.
23Ved årets ende skjedde det at hæren fra Aram dro opp mot ham; de kom til Juda og Jerusalem, utryddet alle folkets fyrster blant folket og sendte alt byttet de tok fra dem til kongen i Damaskus.
24For arameernes hær kom med en liten flokk menn, og HERREN overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom mot Joas.
5I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
7Derfor brøt de opp og flyktet i skumringen. De lot teltene, hestene og eslene bli igjen – ja, hele leiren slik den sto – og flyktet for livet.
11Så drepte Jehu alt som var igjen av Akabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.
12Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,
17De dro opp mot Juda, trengte inn i landet og førte bort alt som ble funnet i kongens hus, også sønnene og konene hans, så han ikke hadde noen sønn igjen, bortsett fra Joahas, den yngste av sønnene hans.
22Men Hasael, kongen i Aram, undertrykte Israel alle Joahas’ dager.
23Men HERREN var nådig mot dem, han forbarmet seg over dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke ødelegge dem og ville ennå ikke kaste dem bort fra sitt ansikt.
4David tok fra ham tusen vogner, sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David skar over hasene på alle vognhestene, men lot være nok til hundre vogner.
20De felte hver sin mann, og arameerne flyktet; Israel satte etter dem. Arams konge Ben-Hadad slapp unna på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
14Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og drepte dem ved gropen ved saueklippehuset, førtito menn. Han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
5Derfor overga Herren hans Gud ham i Syrias konges hånd; de slo ham og førte en stor mengde av folket bort som fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hånd, som slo ham med stort mannefall.
4David tok fra ham 1 000 stridsvogner, tok 7 000 ryttere til fange og felte 20 000 fotsoldater. Han skar over hase-senene på alle vognhestene, men sparte 100 vogner.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
1I det tjuetredje året av Joasj, Ahasjas sønn, kongen i Juda, begynte Joahas, Jehus sønn, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.
2Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne og fulgte Jeroboam, Nebats sønn, i de syndene som fikk Israel til å synde; han vek ikke fra dem.
3Da ble HERRENS vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, alle deres dager.
31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
5(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
6Likevel vek de ikke fra Jeroboams hus' synder, han som fikk Israel til å synde, men vandret i dem; og Asjera-stolpen sto også fortsatt i Samaria.)
18Men arameerne flyktet for Israel. David felte sju tusen av dem som kjempet med stridsvogner og førti tusen fotsoldater, og han drepte Shofak, hærføreren.
14Han førte hele Jerusalem bort i eksil, alle fyrster og alle tapre krigere, til sammen ti tusen fanger, og alle håndverkere og smeder. Ingen ble igjen, bortsett fra de fattigste blant folk i landet.
15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
18Da tok Joas, kongen i Juda, alle de hellige gavene som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, Judas konger, hadde helliget, og det som han selv hadde helliget, og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hasael, kongen i Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.
29Slik lå de i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene hogg ned hundre tusen fotsoldater av arameerne på én dag.
30Resten flyktet inn i byen Afek, og en mur falt ned over tjuesju tusen av de mennene som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre rom.
10Så kom de og ropte på portvakten i byen, og de fortalte ham: «Vi kom til arameernes leir, og se, det var ikke et menneske der, ikke en lyd av mennesker – bare hester bundet og esler bundet, og teltene sto som de var.»
25Sett sammen en hær for deg lik den du mistet – hest for hest og vogn for vogn – så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de. Han hørte på dem og gjorde slik.
11Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne; han vek ikke fra alle de syndene Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre, men vandret i dem.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
18Men jeg har latt det bli igjen sju tusen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.
9Josva gjorde med dem slik Herren hadde sagt: Han skar hasene over på hestene deres og brente stridsvognene med ild.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Må gudene gjøre så mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skal rekke til en håndfull for hver av dem som følger meg.
26Salomo samlet vogner og ryttere; han hadde tusen fire hundre vogner og tolv tusen ryttere, som han plasserte i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
13Joasj, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ved Bet-Sjemesj. Han kom til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
13Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
10Ved mengden av hestene hans skal deres støv dekke deg. Murene dine skal skjelve ved lyden av rytterne, hjulene og vognene når han drar inn gjennom portene dine, slik menn drar inn i en by der det er gjort brudd i muren.