Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener drog ut midt i kampen. Se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Om han skulle komme bort, skal ditt liv stå for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
Da kongen passerte, ropte profeten til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i slaget, og se, en mann gikk bort og førte en annen til meg og sa: Ta vare på denne personen! Om han skulle forsvinne, skal ditt liv koste for hans liv, eller så skal du betale en talent sølv.
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
As the king passed by, the prophet called out to him and said, 'Your servant went into the middle of the battle, and suddenly a man brought another man to me and said, "Guard this man. If he is missing, your life will be for his life, or you will pay a talent of silver."
Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’
Og det skede, at Kongen drog forbi, og han, han raabte til Kongen og sagde: Din Tjener var dragen ud midt i Krigen, og see, en Mand veg (af Veien) og førte en Mand til mig og sagde: Forvar denne Mand; dersom han savnes, da skal dit Liv være istedetfor hans Liv, eller du skal veie et Centner Sølv (derfor).
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
And as the king passed by, he cried to the king: and he said, Your servant went out into the midst of the battle; and behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, Keep this man: if by any means he is missing, then shall your life be for his life, or else you shall pay a talent of silver.
Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And whan the kynge wente by, he cried vpon ye kynge, and sayde: Thy seruaunt wente forth in to the battayll, and beholde, there wente one asyde, and broughte a man vnto me, and sayde: Kepe this ma: yf he be myssed, thy soule shall be in steade of his soule, or els thou shalt weye downe an hundreth weighte of syluer.
And when the King came by, he cried vnto the King, and said, Thy seruant went into the middes of the battel: and beholde, there went away a man, whom another man brought vnto me, and sayd, Keepe this man: if he be lost, and want, thy life shall go for his life, or els thou shalt pay a talent of siluer.
And when the king came by, he cryed vnto the king, and sayde: Thy seruaunt wet out in the middes of the battel, and behold there went away a man, whom another man brought vnto me, & sayde, Kepe this man: and if he be myssed or lost, thy lyfe shall go for his, or els thou shalt pay a talent of siluer.
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
As the king passed by, he cried to the king; and he said, Your servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall your life be for his life, or else you shall pay a talent of silver.
And it cometh to pass -- the king is passing by -- that he hath cried unto the king, and saith, `Thy servant went out into the midst of the battle, and lo, a man hath turned aside and bringeth in unto me a man, and saith, Keep this man; if he be at all missing, then hath thy life been for his life, or a talent of silver thou dost weigh out;
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And when the king went by, crying out to him he said, Your servant went out into the fight; and a man came out to me with another man and said, Keep this man: if by any chance he gets away, your life will be the price of his life, or you will have to give a talent of silver in payment.
As the king passed by, he cried to the king; and he said, "Your servant went out into the midst of the battle; and behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, 'Guard this man! If by any means he be missing, then your life shall be for his life, or else you shall pay a talent of silver.'
When the king passed by, he called out to the king,“Your servant went out into the heat of the battle, and then a man turned aside and brought me a prisoner. He told me,‘Guard this prisoner. If he ends up missing for any reason, you will pay with your life or with a talent of silver.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
41Straks fjernet han asken fra ansiktet, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
38Da gikk profeten og stilte seg i veien og ventet på kongen. Han gjorde seg ukjennelig ved å legge aske over ansiktet.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
32Da bandt de sekkestrie om hoftene og la tau på hodene sine og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg, jeg ber deg, få leve. Han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
26Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
10Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham mot, og han berget seg der, ikke bare én gang eller to.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
5Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
21Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
9Da sa Amasja til gudsmannen: Men hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mye mer enn dette.
1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
8Tjeneren svarte Saul igjen og sa: Se, jeg har her en kvart sekel sølv. Det vil jeg gi Guds mann, så han kan fortelle oss veien.
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg; jeg vil gi deg en gave.
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
23Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.