1 Kongebok 20:5
Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
Sendebudene kom tilbake og sa: Så sier Benhadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg dette budskapet og sa at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn.
Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
Senere kom budene tilbake og sa: «Så sier Benhadad: Siden jeg ba deg gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sagt at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og barn,,
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
But the messengers came back and said, 'This is what Ben-Hadad says: I sent to demand your silver, gold, wives, and children. You must give them to me.'
Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.
Derefter kom Budene igjen og sagde: Saa siger Benhadad, sigende: Efterdi jeg sendte til dig og lod sige: Du skal give mig dit Sølv og dit Guld og dine Hustruer og dine Børn,
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Men budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg sendte til deg og sa at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
And the messengers came again, and said, Thus speaks Benhadad, saying, Although I have sent to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
Budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte til deg og sa: Gi meg ditt sølv og ditt gull, dine hustruer og dine barn;
Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messaungers came agayne, & sayde: Thus sayeth Benadab: For so moch as I haue sent vnto the, sayenge: Thy syluer & thy golde, thy wyues & thy childre
And when the messengers came againe, they said, Thus commandeth Ben-hadad, & saith, When I shal send vnto thee, and command, thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy women, and thy children,
And when the messengers came againe, they sayd, thus sayth Benhadad: Forasmuch as I haue sent vnto thee, saying, Thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy wyues, and thy children:
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
The messengers came again, and said, Thus speaks Ben Hadad, saying, I sent indeed to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers turn back and say, `Thus spake Ben-Hadad, saying, Surely I sent unto thee, saying, Thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy sons, to me thou dost give;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Then the representatives came back again, and said, These are the words of Ben-hadad: I sent to you saying, Give up to me your silver and your gold, your wives and your children;
The messengers came again, and said, "Ben Hadad says, 'I sent indeed to you, saying, "You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
The messengers came again and said,“This is what Ben Hadad says,‘I sent this message to you,“You must give me your silver, gold, wives, and sons.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Arams konge Ben-Hadad samlet hele hæren sin; det var to og tretti konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; også dine hustruer og dine barn, ja de vakreste, er mine.
4Israels konge svarte: Min herre konge, etter ditt ord: Jeg er din, og alt jeg har.
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Hør ikke på ham, og samtykk ikke.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Må gudene gjøre så mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skal rekke til en håndfull for hver av dem som følger meg.
11Israels konge svarte: Si til ham: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
12Da Ben-Hadad hørte dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene. Han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! Og de gjorde seg klare mot byen.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
30Resten flyktet inn i byen Afek, og en mur falt ned over tjuesju tusen av de mennene som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre rom.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
32Da bandt de sekkestrie om hoftene og la tau på hodene sine og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg, jeg ber deg, få leve. Han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Da sa Akab: Med denne avtalen vil jeg la deg dra. Så sluttet han en pakt med ham og lot ham dra.
18Da tok Asa alt sølv og gull som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og overgav det til sine tjenere. Kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
19Det er en pakt mellom meg og deg, og mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg en gave av sølv og gull. Kom og bryt din pakt med Basja, Israels konge, så han trekker seg fra meg.
20Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han angrep Ajjon, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinnerot, hele Naftalis land.
16De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og kongene, de to og tretti kongene som hjalp ham.
17De unge mennene som hørte til provinsfyrstene, gikk ut først. Ben-Hadad sendte folk ut, og de meldte ham: Det er menn som har kommet ut fra Samaria.
18Han sa: Enten de kommer ut for fred eller de kommer ut for krig – ta dem levende.
19Så gikk disse unge mennene som hørte til provinsfyrstene, ut av byen, og hæren fulgte dem.
20De felte hver sin mann, og arameerne flyktet; Israel satte etter dem. Arams konge Ben-Hadad slapp unna på en hest sammen med rytterne.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
3Det er en pakt mellom meg og deg, slik det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt din pakt med Baesa, Israels konge, så han trekker seg bort fra meg.
4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. De angrep Ajjon, Dan og Abel-Majim, og alle forrådsbyene i Naftali.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
5Da sa Arams konge: Gå, dra av sted! Jeg skal sende et brev til Israels konge. Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti klesskift.
22Profeten kom til Israels konge og sa: Gå og styrk deg; legg merke til og se hva du gjør, for ved årsskiftet vil Arams konge dra opp mot deg igjen.
23Tjenerne til Arams konge sa til ham: Gudene deres er guder for fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de.
24Gjør også dette: Fjern kongene, hver fra hans plass, og sett offiserer i deres sted.
25Sett sammen en hær for deg lik den du mistet – hest for hest og vogn for vogn – så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de. Han hørte på dem og gjorde slik.
26Da året var omme, mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
9Hasael gikk for å møte ham og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto foran ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
23Han gjorde i stand en stor bevertning for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro til sin herre. Etter dette gjorde ikke arameiske streifstyrker mer innfall i Israels land.
24Etter dette hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin og dro opp og beleiret Samaria.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
15Hiskia gav ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
3Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
5Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
7David tok de gylne skjoldene som Hadadesers tjenere bar, og førte dem til Jerusalem.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
15De dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Budbærerne kom tilbake og fortalte det til kongen.