Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.
Han som sto over huset, han som sto over byen, de eldste og oppfostrerne sendte til Jehu og sa: Dine tjenere er vi; alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi gjør ingen til konge. Gjør det du finner rett.
Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som fostret barna, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og alt det du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
Da sendte de bud til Jehu og sa: 'Vi er dine tjenere og vil adlyde alt du befaler. Ingen av oss vil utrope en ny konge; gjør derfor det som er rett i dine øyne.'
Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge, gjør det som er godt i dine øyne.»
Den som var ansvarlig for huset, den som var over byen, de eldste og de som tok seg av barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du ber oss om; vi vil ikke utnevne en konge; gjør hva som er godt i dine øyne.
Og han som hadde kontroll over huset, han som hadde kontroll over byen, de eldste og fosterfedrene sendte til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, vi skal gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som virker godt for deg.
Han som styrte huset, byens ledere, de eldste og fostrene sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere. Alt du sier til oss skal vi gjøre. Vi vil ikke utpeke noen konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
Så sendte den som hadde ansvaret for huset, den som hadde ansvaret for byen, de eldste og de som hadde oppdratt barna, et bud til Jehu: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke innsette noen konge. Gjør det som er rett i dine øyne.»
Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
Han som hadde ansvar for huset, han som hadde ansvar for byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
So the one in charge of the palace, the one in charge of the city, the elders, and the guardians sent a message to Jehu, saying, "We are your servants, and we will do everything you tell us. We will not make anyone king; do whatever seems best to you."
De som var over huset og byen, de eldste og de som fostret Akabs barn, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.»
Og den, som var over Huset, og den, som var over Staden, og de Ældste og Fosterfædrene sendte til Jehu og lode sige: Vi ere dine Tjenere, og vi ville gjøre alt det, som du siger til os, vi ville Ingen gjøre til Konge; gjør det, som dig godt synes.
And he that was over the house, and he that was over the city, the elders also, and the bringers up of the children, sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any king: do thou that which is good in thine eyes.
Den som var over huset, den som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
And he who was over the house, and he who was over the city, the elders also, and those who raised the children, sent to Jehu, saying, We are your servants, and will do all that you bid us; we will not make any king: do what is good in your eyes.
Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
Så sendte han som styrer huset, han som styrer byen, de eldste og de støttespillere, til Jehu og sa: ‘Dine tjenere er vi, og alt du sier til oss, gjør vi; vi gjør ingen til konge - gjør det som er godt i dine øyne.’
Og den som hadde ansvar for husholdningen, og den som hadde ansvar for byen, sammen med de eldste og dem som oppfostret barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
Så sendte kongens husholder, byens hersker, de ansvarlige mennene og de som hadde omsorg for Ahabs sønner, et svar til Jehu, der de sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke gjøre noen til konge, gjør det som synes best for deg.
And he that was over the household, and he that was over the city, the elders also, and they that brought up [the children], sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any man king: do thou that which is good in thine eyes.
And he that was over the house, and he that was over the city, the elders also, and the bringers up of the children, sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any king: do thou that which is good in thine eyes.
And they that were ouer the house and ouer the cite, and the Elders and tuters sent vnto Iehu, sayege: We are thy seruauntes, we wyll do all that thou sayest vnto vs: We wil make no man kynge, do thou what pleaseth the.
And he that was gouernour of Ahabs house, and he that ruled the citie, and the Elders, & the bringers vp of the children sent to Iehu, saying, We are thy seruants, and will doe all that thou shalt bid vs: we will make no King: do what seemeth good to thee.
And he that was gouernour of Ahabs house, & he that ruled the citie, the elders also, & the tutours, sent to Iehu, saying: We are thy seruauntes, & will do all that thou shalt byd vs, we wil make no man king: therefore do thou what seemeth good in thyne eyes.
And he that [was] over the house, and he that [was] over the city, the elders also, and the bringers up [of the children], sent to Jehu, saying, We [are] thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any king: do thou [that which is] good in thine eyes.
He who was over the household, and he who was over the city, the elders also, and those who brought up [the children], sent to Jehu, saying, We are your servants, and will do all that you shall bid us; we will not make any man king: you do that which is good in your eyes.
And he who `is' over the house, and he who `is' over the city, and the elders, and the supporters, send unto Jehu, saying, `Thy servants we `are', and all that thou sayest unto us we do; we do not make any one king -- that which `is' good in thine eyes do.'
And he that was over the household, and he that was over the city, the elders also, and they that brought up `the children', sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any man king: do thou that which is good in thine eyes.
And he that was over the household, and he that was over the city, the elders also, and they that brought up [the children], sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any man king: do thou that which is good in thine eyes.
So the controller of the king's house, with the ruler of the town, and the responsible men, and those who had the care of Ahab's sons, sent to Jehu, saying, We are your servants and will do all your orders; we will not make any man king; do whatever seems best to you.
He who was over the household, and he who was over the city, the elders also, and those who raised the children, sent to Jehu, saying, "We are your servants, and will do all that you ask us. We will not make any man king. You do that which is good in your eyes."
So the palace supervisor, the city commissioner, the leaders, and the guardians sent this message to Jehu,“We are your subjects! Whatever you say, we will do. We will not make anyone king. Do what you consider proper.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
8En budbringer kom og meldte: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.
1Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til Jisreels høvdinger, til de eldste og til dem som oppdro Akabs barn, og sa:
2Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—
3velg ut den beste og mest skikkede av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for deres herres hus.
4Men de ble svært redde og sa: Se, to konger klarte ikke å holde stand mot ham; hvordan skulle da vi kunne stå imot?
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
10Vit nå at ikke noe av det Herren har talt mot Akabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.
11Så drepte Jehu alt som var igjen av Akabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.
12Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,
13møtte Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda, og sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.
14Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og drepte dem ved gropen ved saueklippehuset, førtito menn. Han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
30Da sa Herren til Jehu: Fordi du har gjort det som var rett i mine øyne, og gjort med Akabs hus alt det som var i mitt hjerte, skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.
31Men Jehu tok ikke nøye vare på å vandre etter Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte; for han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
21Jehu sendte bud gjennom hele Israel, og alle Ba’als tilbedere kom; det var ikke en eneste som ikke kom. De gikk inn i Ba’als hus, og Ba’als hus ble fullt fra ende til annen.
22Han sa til han som hadde tilsyn med kleskammeret: Ta fram festdrakter for alle Ba’als tilbedere. Og han tok fram klesdraktene til dem.
23Og Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, gikk inn i Ba’als hus. Han sa til Ba’als tilbedere: Søk og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Ba’als tilbedere.
24Da de gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, satte Jehu ut åtti menn utenfor og sa: Om noen av de mennene jeg har lagt i deres hender slipper unna, skal den som lar ham slippe, bøte med sitt eget liv for hans liv.
25Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktstyrken og til høvedsmennene: Gå inn og drep dem! La ingen slippe ut. De hogg dem ned med sverd, og vaktstyrken og høvedsmennene kastet dem ut og gikk inn til bydelen som hørte til Ba’als hus.
2Når du kommer dit, så let etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn og få ham til å reise seg fra brødrene sine og før ham inn i et indre kammer.
17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?
18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg!
25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
11Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
12De sa: Det er ikke sant! Si oss det nå. Han sa: Slik og slik talte han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. (Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.)
15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Akab tjente Ba’al lite; Jehu skal tjene ham mye.
19Kall nå hit alle Ba’als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen mangle. For jeg har et stort offer å bære fram for Ba’al; den som uteblir, skal ikke få leve. Men Jehu gjorde dette med list, for å utrydde Ba’als tilbedere.
8Mens Jehu fullbyrdet dommen over Ahabs hus og fant fyrstene i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, de som gjorde tjeneste for Ahasja, drepte han dem.
11Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Hør ikke på ham, og samtykk ikke.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
16Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel. Og Elisa, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
24Gjør også dette: Fjern kongene, hver fra hans plass, og sett offiserer i deres sted.
14Akab sa: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved de unge mennene som hører til provinsfyrstene. Da sa han: Hvem skal ta kommandoen i slaget? Han svarte: Du.
34Hva ellers som er å si om Jehu, alt han gjorde og all hans tapperhet, er det ikke skrevet i Israels kongers krønikebok?
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
20Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene, folkets førere og alt folket i landet og førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom Øvre porten til kongens hus og satte kongen på kongedømmets trone.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.