Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og vil høre på min røst, så ta hodene av de mennene som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid i Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, ble oppfostret hos byens stormenn.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og hører på min røst, så ta hodene til de menn som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen på denne tiden til Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn, som oppfostret dem.
Da skrev han et brev til dem andre gang og sa: Hvis dere er mine og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tid. Kongens sønner, sytti mann, var hos byens stormenn som fostret dem opp.
Så skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: 'Hvis dere virkelig støtter meg og følger mine ordre, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen.'
Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er for meg, og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg til Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti personer, hos de store mennene i byen, som oppdro dem.
Da skrev han et nytt brev og sa: Hvis dere tilhører meg og vil høre min stemme, ta hodene til kongens sønner og kom til meg i Jezreel innen denne tiden. Nå var kongens sønner, sytti menn, sammen med de ledende mennene i byen som hadde passet på dem.
Da skrev han et annet brev til dem og lot si: Hvis dere er mine og hører min røst, ta hodene av mennene, deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid til Jisreel. Kongens sønner, sytti menn, var hos de store i byen som fostret dem.
Da skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og vil adlyde meg, så ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens stormenn som fostret dem.
Deretter skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el innen i morgen på denne tiden. Nå var kongens sønner sytti i antall hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Da skrev han et nytt brev og sa: «Om dere er mine og vil lytte til min stemme, så ta hodene av mannene som er sønner av deres herre, og kom til meg i Jezreel innen samme time i morgen.» Nå var kongens sønner, totalt sytti, sammen med de fremstående mennene i byen som hadde oppdratt dem.
Deretter skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el innen i morgen på denne tiden. Nå var kongens sønner sytti i antall hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Så skrev han et nytt brev til dem og sa: «Dersom dere er på min side og adlyder min røst, så ta lederne over deres herres sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tid.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens ledere som oppdro dem.
Then Jehu wrote them a second letter, saying, "If you are on my side and will obey me, take the heads of your master’s sons and come to me at Jezreel by this time tomorrow." Now the king’s sons, seventy in all, were being raised by the prominent men of the city.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og lytter til meg, ta da hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti menn, hos byens stormenn, som oppfostret dem.
Da skrev han et andet Brev til dem og lod sige: Dersom I ere mine og høre min Røst, saa tager Hovederne af Mændene, eders Herres Sønner, og kommer til mig imorgen ved denne Tid til Jisreel; men Kongens Sønner, halvfjerdsindstyve Mænd, vare hos de Store i Staden, som fødte dem op.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Da skrev han et annet brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres mesters sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tiden. Kongens sønner, som var sytti personer, var hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Then he wrote a second letter to them, saying, If you are mine, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me at Jezreel by tomorrow at this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who raised them.
Da skrev han et nytt brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side, og vil lytte til min stemme, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen på denne tiden. Kongssønnene, sytti i alt, var da sammen med de store mennene i byen, som hadde oppfostret dem.
Og han skrev et brev til dem for andre gang og sa: ‘Hvis dere er med meg og lytter til min røst, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i morgen denne tid, til Jisre'el;’ og kongens sønner var sytti mann, hos byens stormenn som oppfostret dem.
Da skrev han et brev til dem for andre gang og sa: Hvis dere er på min side og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden. Kongens sytti sønner var hos byens store menn, som hadde oppfostret dem.
Da sendte han dem et nytt brev, der det sto: Hvis dere er på min side og vil følge mine ordrer, kom til meg i Jisre'el i morgen med hodene til deres herres sønner. Kongens sytti sønner var hos de store mennene i byen, som hadde omsorg for dem.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Then wrote he the seconde letter vnto them with these wordes: Yf ye be myne, and herken vnto my voyce, then take the heades of the men youre lordes sonnes, and brynge me them tomorow by this tyme vnto Iesrael. The kynges sonnes were thre score men and ten, and ye chefemen of the cite broughte the vp.
Then he wrote another letter to them, saying, If ye be mine, & wil obey my voyce, take the heads of ye men that are your masters sonnes, & come to me to Izreel by to morowe this time. (Nowe the Kings sonnes, euen seuentie persons were with the great men of the citie, which brought them vp)
Then he wrote another letter to them, saying: If ye be myne, and wil hearken vnto my voyce, then take the heades of the men that are your maisters sonnes, and come to me to Iezrahel by to morowe this time: (And the kinges sonnes were threescore and ten persons, and they were with the great men of the citie which brought them vp.)
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye [be] mine, and [if] ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, [being] seventy persons, [were] with the great men of the city, which brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If you be on my side, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by tomorrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
And he writeth unto them a letter a second time, saying, `If ye `are' for me, and to my voice are hearkening, take the heads of the men -- the sons of your lord, and come unto me about this time to-morrow, to Jezreel;' and the sons of the king `are' seventy men, with the great ones of the city those bringing them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he sent them a second letter, saying, If you are on my side, and if you will do my orders, come to me at Jezreel by this time tomorrow, with the heads of your master's sons. Now the king's seventy sons were with the great men of the town, who had the care of them.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, "If you are on my side, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by tomorrow this time." Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
He wrote them a second letter, saying,“If you are really on my side and are willing to obey me, then take the heads of your master’s sons and come to me in Jezreel at this time tomorrow.” Now the king had seventy sons, and the prominent men of the city were raising them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
8En budbringer kom og meldte: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
1Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til Jisreels høvdinger, til de eldste og til dem som oppdro Akabs barn, og sa:
2Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—
4Men de ble svært redde og sa: Se, to konger klarte ikke å holde stand mot ham; hvordan skulle da vi kunne stå imot?
5Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
11Så drepte Jehu alt som var igjen av Akabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.
12Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,
13møtte Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda, og sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.
14Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og drepte dem ved gropen ved saueklippehuset, førtito menn. Han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
23Og Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, gikk inn i Ba’als hus. Han sa til Ba’als tilbedere: Søk og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Ba’als tilbedere.
24Da de gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, satte Jehu ut åtti menn utenfor og sa: Om noen av de mennene jeg har lagt i deres hender slipper unna, skal den som lar ham slippe, bøte med sitt eget liv for hans liv.
25Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktstyrken og til høvedsmennene: Gå inn og drep dem! La ingen slippe ut. De hogg dem ned med sverd, og vaktstyrken og høvedsmennene kastet dem ut og gikk inn til bydelen som hørte til Ba’als hus.
11Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
12De sa: Det er ikke sant! Si oss det nå. Han sa: Slik og slik talte han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. (Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.)
15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?
18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg!
20Vakten meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsis sønn, for han kjører vilt.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
2Når du kommer dit, så let etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn og få ham til å reise seg fra brødrene sine og før ham inn i et indre kammer.
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
7Du skal slå din herre Ahabs hus, så jeg får hevnet blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, som Jesabel har utgytt.
25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet av sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Ta ham derfor og kast ham på jordstykket, i samsvar med Herrens ord.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
7Ahasjas undergang kom fra Gud ved at han kom til Joram; for da han kom dit, dro han ut sammen med Joram mot Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahabs hus.
8Mens Jehu fullbyrdet dommen over Ahabs hus og fant fyrstene i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, de som gjorde tjeneste for Ahasja, drepte han dem.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Akab tjente Ba’al lite; Jehu skal tjene ham mye.
19Kall nå hit alle Ba’als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen mangle. For jeg har et stort offer å bære fram for Ba’al; den som uteblir, skal ikke få leve. Men Jehu gjorde dette med list, for å utrydde Ba’als tilbedere.
30Da sa Herren til Jehu: Fordi du har gjort det som var rett i mine øyne, og gjort med Akabs hus alt det som var i mitt hjerte, skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.
16Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel. Og Elisa, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
34Hva ellers som er å si om Jehu, alt han gjorde og all hans tapperhet, er det ikke skrevet i Israels kongers krønikebok?
35Jehu la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Joahas, hans sønn, ble konge etter ham.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
11Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
32Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre evnukker ned på ham.
6Sendebudene dro da med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud, og sa: Dere israelitter, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til resten av dere som har sluppet unna assyrerkongenes hånd.
12Dette var det ordet Herren talte til Jehu: «Dine sønner skal sitte på Israels trone til fjerde slektsledd.» Og slik gikk det.
21Jehu sendte bud gjennom hele Israel, og alle Ba’als tilbedere kom; det var ikke en eneste som ikke kom. De gikk inn i Ba’als hus, og Ba’als hus ble fullt fra ende til annen.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, beseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og stormennene i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.