2 Kongebok 9:32
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre evnukker ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre evnukker ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To–tre hoffmenn så ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre hoffmenn så ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og ropte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: "Hvem er på min side? Hvem?" Og to eller tre av kammertjenerne så ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han så opp mot vinduet og ropte: 'Hvem er med meg? Hvem?' Og to-tre hoffmenn så ned mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Jehu løftet blikket mot vinduet og spurte: "Hvem er på min side? Hvem er det?" To eller tre eunukker så mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: 'Hvem er med meg? Hvem?' To eller tre hoffmenn kikket ned.
He looked up at the window and called out, 'Who is on my side? Who?' Two or three eunuchs looked down at him.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: «Hvem er med meg? Hvem?» To eller tre hoffmenn så ned på ham.
Og han løftede sit Ansigt op til Vinduet og sagde: Hvo er med mig? hvo? da saae to (eller) tre Kammertjenere ud til ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? Who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han løftet blikket mot vinduet og spurte: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre av hoffmennene så ut mot ham.
Han så opp mot vinduet og spurte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: «Hvem er med meg, hvem?» To eller tre hoffevnukker så opp mot ham.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: Hvem er på min side? Hvem? To eller tre hoffmenn så ut vinduet.
And he lifte vp his face to the wyndow, and sayde: Who is with me? Then resorted there two or thre chamberlaynes vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayd, Who is on my side, who? Then two or three of her Eunuches looked vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayde: Who is of my side, who? And there loked out to him two or three chamberlaynes.
And he lifted up his face to the window, and said, Who [is] on my side? who? And there looked out to him two [or] three eunuchs.
He lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? There looked out to him two or three eunuchs.
And he lifteth up his face unto the window, and saith, `Who `is' with me? -- who?' and look out unto him do two `or' three eunuchs;
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Then, looking up to the window, he said, Who is on my side, who? and two or three unsexed servants put out their heads.
He lifted up his face to the window, and said, "Who is on my side? Who?" Two or three eunuchs looked out at him.
He looked up at the window and said,“Who is on my side? Who?” Two or three eunuchs looked down at him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29I Jorams ellevte regjeringsår, Ahabs sønn, ble Ahasja konge over Juda.
30Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jesabel høre det. Hun sminket øynene, prydet hodet og så ut gjennom vinduet.
31Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Fikk Simri fred, han som drepte sin herre?
33Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på muren og på hestene, og han tråkket henne under føttene.
34Så gikk han inn, åt og drakk, og sa: Gå og se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
10Hundene skal spise Jesabel på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
11Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
12De sa: Det er ikke sant! Si oss det nå. Han sa: Slik og slik talte han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. (Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.)
15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?
18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg!
20Vakten meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsis sønn, for han kjører vilt.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
22Da Joram så Jehu, sa han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva for en fred – så lenge din mor Jesabels horerier og trolldommer er så mange?
23Joram snudde vognen og flyktet, og han ropte til Ahasja: Forræderi, Ahasja!
24Jehu spente buen til fulle og skjøt Joram mellom skuldrene. Pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
2Når du kommer dit, så let etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn og få ham til å reise seg fra brødrene sine og før ham inn i et indre kammer.
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
4Men de ble svært redde og sa: Se, to konger klarte ikke å holde stand mot ham; hvordan skulle da vi kunne stå imot?
5Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
12Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,
13møtte Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda, og sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.
14Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og drepte dem ved gropen ved saueklippehuset, førtito menn. Han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
23Og Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, gikk inn i Ba’als hus. Han sa til Ba’als tilbedere: Søk og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Ba’als tilbedere.
24Da de gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, satte Jehu ut åtti menn utenfor og sa: Om noen av de mennene jeg har lagt i deres hender slipper unna, skal den som lar ham slippe, bøte med sitt eget liv for hans liv.
25Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktstyrken og til høvedsmennene: Gå inn og drep dem! La ingen slippe ut. De hogg dem ned med sverd, og vaktstyrken og høvedsmennene kastet dem ut og gikk inn til bydelen som hørte til Ba’als hus.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
8Mens Jehu fullbyrdet dommen over Ahabs hus og fant fyrstene i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, de som gjorde tjeneste for Ahasja, drepte han dem.
16Han sa: Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham kjøre i hans vogn.
11Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
2Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.
19Men selv vendte han tilbake ved steinbruddene som er ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.