2 Kongebok 10:9
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut og stilte seg der og sa til hele folket: Dere er uskyldig. Se, jeg sammensvor meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo alle disse?
Neste morgen gikk han ut, sto frem og sa til hele folket: 'Dere er uskyldige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham. Men hvem har så drept alle disse?'
Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stod og sa til folket: Dere er rettferdige; jeg konspirerte mot min herre, og drepte ham; men hvem drepte alle disse?
Neste morgen sto han opp, gikk ut og sa til hele folket: Dere er rettferdige! Se, jeg lagde en plan mot min herre og drepte ham. Men hvem har drept alle disse?
Neste morgen stod han frem og sa til folket: «Dere er skyldfrie. Jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem slo ihjel alle disse?
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg og sa til folket: «Dere har rett. Se, jeg la en plan mot min herre og slo ham ihjel – men hvem slo ihjel alle disse?»
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
In the morning, he went out, stood before all the people, and said, "You are innocent. I conspired against my master and killed him, but who killed all these?
Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?
Og det skede om Morgenen, der han gik ud og stod (der), da sagde han til alt Folket: I ere retfærdige! see, jeg, jeg haver gjort et Forbund imod min Herre og slaaet ham ihjel, men hvo haver slaget alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Om morgenen gikk han ut og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem har drept alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him: but who killed all these?
Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut og sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham; men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stanset og sa til alle folket der: Dere er rettskafne menn; det er sant at jeg la planer mot min herre og drepte ham; men hvem har ansvar for å drepe alle disse?
And on the morow whan he wente forth, he stode, and sayde vnto all the people: Are ye righteous? Beholde, I haue made an appoyntmet against my lorde, and slayne him, who hath slayne all these then?
And when it was day, he went out, & stood and sayd to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, & slew him: but who slew all these?
And when it was day, he went out, and stoode, and sayde to al the folke, Ye be righteous: Behold, I conspired against my maister, and slue him: But who slue all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye [be] righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
And it cometh to pass in the morning, that he goeth out, and standeth, and saith unto all the people, `Righteous are ye; lo, I have conspired against my lord, and slay him -- and who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And in the morning he went out and, stopping, said to all the people there, You are upright men: it is true that I made designs against my master, and put him to death; but who is responsible for the death of all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, "You are righteous. Behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
In the morning he went out and stood there. Then he said to all the people,“You are innocent. I conspired against my master and killed him. But who struck down all of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
8En budbringer kom og meldte: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
7Du skal slå din herre Ahabs hus, så jeg får hevnet blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, som Jesabel har utgytt.
10Vit nå at ikke noe av det Herren har talt mot Akabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.
11Så drepte Jehu alt som var igjen av Akabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.
12Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,
11Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
12De sa: Det er ikke sant! Si oss det nå. Han sa: Slik og slik talte han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
5Da kongemakten var blitt festet i hans hånd, lot han drepe de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
10Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet av sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Ta ham derfor og kast ham på jordstykket, i samsvar med Herrens ord.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
32Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre evnukker ned på ham.
25Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktstyrken og til høvedsmennene: Gå inn og drep dem! La ingen slippe ut. De hogg dem ned med sverd, og vaktstyrken og høvedsmennene kastet dem ut og gikk inn til bydelen som hørte til Ba’als hus.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
8Mens Jehu fullbyrdet dommen over Ahabs hus og fant fyrstene i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, de som gjorde tjeneste for Ahasja, drepte han dem.
3Da kongedømmet var blitt befestet for ham, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. (Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.)
13men har vandret på Israels kongers vei og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, slik som Akabs hus gjorde, og også har drept dine brødre i din fars hus, som var bedre enn deg,
8Dere skal omringe kongen, hver med våpen i hånden. Den som kommer innenfor rekkene, skal drepes. Vær hos kongen når han går ut og når han kommer inn.
31Se, kusjitten kom, og han sa: Budskap til deg, min herre konge! For i dag har Herren hevnet deg på alle som reiste seg mot deg.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
10Stå derfor tidlig opp i morgen, du og din herres tjenere som er kommet med deg. Så snart dere står opp tidlig om morgenen og det er blitt lyst, dra av sted.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.