2 Samuelsbok 18:31
Se, kusjitten kom, og han sa: Budskap til deg, min herre konge! For i dag har Herren hevnet deg på alle som reiste seg mot deg.
Se, kusjitten kom, og han sa: Budskap til deg, min herre konge! For i dag har Herren hevnet deg på alle som reiste seg mot deg.
Se, da kom kusjitten og sa: "Min herre konge, ta imot budskap! I dag har Herren gitt deg rett og fridd deg fra hånden til alle som reiste seg mot deg."
Da kom kusjitten og sa: «Må min herre kongen få det gode budskap! I dag har Herren fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.»
Og se, kusjiten kom. Kusjiten sa: Godt budskap for min herre kongen! HERREN har i dag skaffet deg rett overfor alle som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten. Han sa: «De gode nyhetene til min herre kongen er at Herren har dømt deg fri i dag fra alle dem som reiste seg mot deg.»
Og se, Kusjitten kom; og han sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har gitt deg i dag hevn over alle dem som reiste seg mot deg.
Og, se, Kushi kom; og Kushi sa: "Nyheter, min herre kongen: for HERREN har hevnet deg i dag på alle dem som reiste seg mot deg."
Da kom kusjitten, og han sa: Jeg har gode nyheter til min herre kongen! Herren har i dag gitt deg seier over alle som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten, og kusjitten sa: "Måtte min herre kongen høre gode nyheter: Herren har i dag befridd deg fra alle som reiste seg mot deg."
Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.
Se, Kushiten kom og sa: «Nyheter, min herre kongen, for HERREN har hevnet deg i dag over alle dem som gjorde opprør mot deg.»
Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten og sa: "Må min herre kongen få gode nyheter! Herren har i dag reddet deg fra alle som reiste seg mot deg."
Then the Cushite arrived and said, 'My lord the king, hear the good news! Today the Lord has vindicated you by delivering you from the hand of all who rose up against you.'
Da kom kushitten. Han sa: 'Godt nytt for min herre kongen! For Herren har i dag fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.'
Og see, da kom Cusi, og Cusi sagde: Det Budskab føres min Herre Kongen, at Herren haver skaffet dig Ret idag af alle deres Haand, som stode op imod dig.
And, behold, Cushi came; and Cushi said, Tidings, my lord the king: for the LORD hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
Og se, Kushi kom, og Kushi sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har hevnet deg denne dagen fra alle som reiste seg mot deg.
And, behold, Cushi came; and Cushi said, News, my lord the king: for the LORD has avenged you this day of all those who rose up against you.
Se, kusjitten kom; og kusjitten sa: Nyheter for min herre kongen; for Herren har hevnet deg denne dagen over alle de som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten, og sa: 'Meldingen er at min herre kongen: Herren har i dag befridd deg fra alle som reiste seg mot deg.'
Se, kusjitten kom; kusjitten sa, Budskap til min herre kongen; for Herren har denne dagen hevnet deg på alle dem som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten og sa: Jeg har gode nyheter til min herre kongen: I dag har Herren rettferdiggjort deg og beseiret alle dem som gjorde opprør mot deg.
Beholde, then came Chusi and sayde: I brynge good tydinges my lorde the kynge: The LORDE hath executed righte for the this daye, from the hande of all them that rose vp agaynst the.
And beholde, Cushi came, and Cushi saide, Tidings, my lorde the King: for the Lord hath deliuered thee this day out of the hande of all that rose against thee.
And behold, Chusi came also, and sayd: Tydinges my lorde the king, for the Lord hath deliuered thee this day out of the hande of al them that rose against thee.
And, behold, Cushi came; and Cushi said, Tidings, my lord the king: for the LORD hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
Behold, the Cushite came; and the Cushite said, News for my lord the king; for Yahweh has avenged you this day of all those who rose up against you.
And lo, the Cushite hath come, and the Cushite saith, `Let tidings be proclaimed, my lord, O king; for Jehovah hath delivered thee to-day out of the hand of all those rising up against thee.'
And, behold, the Cushite came; and the Cushite said, Tidings for my lord the king; for Jehovah hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
And, behold, the Cushite came; and the Cushite said, Tidings for my lord the king; for Jehovah hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
And then the Cushite came and said, I have news for my lord the king: today the Lord has done right in your cause against all those who took up arms against you.
Behold, the Cushite came. The Cushite said, "News for my lord the king; for Yahweh has avenged you this day of all those who rose up against you."
Then the Cushite arrived and said,“May my lord the king now receive the good news! The LORD has vindicated you today and delivered you from the hand of all who have rebelled against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
20Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
21Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
23Men han svarte: Uansett, la meg løpe. Han sa til ham: Løp. Da tok Ahimaas veien over sletten og løp forbi kusjitten.
27Vakten sa: Slik jeg ser det, løper den første som Ahimaas, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."
9Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Gud bevare kongen! Gud bevare kongen!
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
14Da sa Absalom og alle mennene i Israel: Rådet til Husjai arkitten er bedre enn rådet til Ahitofel. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å føre ulykke over Absalom.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
32Da David kom til toppen, der han pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjaj, arkitten, ham i møte med kappen sønderrevet og jord på hodet.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.