2 Samuelsbok 15:2
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen hadde en sak han ville bringe fram for kongen til dom, kalte Absalom ham til seg og sa: Hvilken by er du fra? Og han sa: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved porten; og når noen kom med en sak for kongen, kalte Absalom på dem og spurte: Hvilken by kommer du fra? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Når noen som hadde en rettssak for å komme til kongen for dom, kom forbi, ropte Absalom til dem og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom would rise early and stand beside the road to the gate. Whenever a man came with a dispute to bring before the king for judgment, Absalom would call to him and ask, 'Which city are you from?' And the man would answer, 'Your servant is from one of the tribes of Israel.'
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
Og Absalom stod tidlig op og stod paa Siden af Veien i Porten; og det skede, naar nogen Mand havde en Trætte, at han skulde komme for Kongen til Dom, da kaldte Absalom ad ham og sagde: Af hvilken Stad er du? og han sagde: Din Tjener er af en af Israels Stammer.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved siden av porten. Når folk som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til dem og spurte: Fra hvilken by er du? Når de svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer,
And Absalom rose up early and stood beside the way of the gate, and it was so, that when any man who had a controversy came to the king for judgment, Absalom called to him, and said, Of what city are you? And he said, Your servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen som hadde en sak skulle komme til kongen for dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by kommer du fra?' Og han svarte: 'Din tjener kommer fra en av Israels stammer.'
Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalo gat him vp allwaye early in the mornynge, and stode in the waye by the porte: and whan eny man had a matter which shulde come to the kynge for iudgment, Absalom called vnto him and sayde: Of what cite art thou? Yf he sayde then: thy seruaunt is of one of the trybes of Israel,
And Absalom rose vp early, & stoode hard by the entring in of the gate: and euery man that had any matter, & came to the King for iudgement, him did Absalom call vnto him, and sayde, Of what citie art thou? And he answered, Thy seruant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose vp early, and stoode in the place of the entring in of the gate: And euery man that had any matter and came to the king for iudgement, him did Absalom cal vnto him, and sayde: Of what citie art thou? He aunswered: Thy seruaunt is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was [so], that when any man that had a controversy came to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city [art] thou? And he said, Thy servant [is] of one of the tribes of Israel.
Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called to him, and said, Of what city are you? He said, Your servant is of one of the tribes of Israel.
and Absalom hath risen early, and stood by the side of the way of the gate, and it cometh to pass, every man who hath a pleading to come unto the king for judgment, that Absalom calleth unto him, and saith, `Of what city `art' thou?' and he saith, `Of one of the tribes of Israel `is' thy servant.'
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate: and it was so, that, when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called unto him, and said, Of what city art thou? And he said, Thy servant is of one of the tribes of Israel.
And Absalom got up early, morning after morning, and took his place at the side of the public meeting-place: and when any man had a cause which had to come to the king to be judged, then Absalom, crying out to him, said, What is your town? and he would say, Your servant is of one of the tribes of Israel.
Absalom rose up early, and stood beside the way of the gate. It was so, that when any man had a suit which should come to the king for judgment, then Absalom called to him, and said, "What city are you from?" He said, "Your servant is of one of the tribes of Israel."
Now Absalom used to get up early and stand beside the road that led to the city gate. Whenever anyone came by who had a complaint to bring to the king for arbitration, Absalom would call out to him,“What city are you from?” The person would answer,“I, your servant, am from one of the tribes of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.
5Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
23Etter to hele år hadde Absalom saueklipping i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.
11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
25Absalom satte Amasa til hærfører i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som het Jitra, en israelitt, som hadde hatt omgang med Abigajil, datter av Nakasj, søster til Seruja, Joabs mor.
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
4Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
18Mens han levde, hadde Absalom reist seg et minnesmerke som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd. Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og til denne dag heter det Absaloms minnesmerke.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
25I hele Israel fantes det ingen som ble så høyt rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke noe lyte på ham.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
9Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.