2 Samuelsbok 16:20
Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
Da sa Absalom til Akitofel: Gi oss råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahitofel: «Gi råd om hva vi skal gjøre.»
Then Absalom said to Ahithophel, "Give us your advice. What should we do?"
Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'
Da sagde Absalom til Achitophel: Giver I (nu) Raad, hvad vi skulle gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.'
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
And Absalom sayde vnto Achitophel: Geue vs youre councell what we shal do?
Then spake Absalom to Ahithophel, Giue counsell what we shall doe.
Then spake Absalom to Ahithophel: Geue counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
And Absalom saith unto Ahithophel, `Give for you counsel what we do.'
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then Absalom said to Ahithophel, Give your opinion now, what are we to do?
Then Absalom said to Ahithophel, "Give your counsel what we shall do."
Then Absalom said to Ahithophel,“Give us your advice. What should we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og så skal motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
23Og rådene som Ahitofel gav i de dagene, var som om en mann hadde spurt Gud om råd. Slik var alle Ahitofels råd både for David og for Absalom.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har talt slik og slik. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si du din mening.
7Husjai sa til Absalom: Rådet som Ahitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.
8Du kjenner din far og hans menn, sa Husjai: De er veldige krigere, og de er bitre i sinn, som en bjørn på marken som er frarøvet ungene sine. Din far er dessuten en krigsmann og vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
31Noen fortalte David: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Da sa David: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
1Dessuten sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.
13Og om han skulle trekke seg tilbake til en by, skal hele Israel hente tau og dra byen ned i elven, til det ikke finnes en eneste liten stein igjen der.
14Da sa Absalom og alle mennene i Israel: Rådet til Husjai arkitten er bedre enn rådet til Ahitofel. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å føre ulykke over Absalom.
15Husjai sa så til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.
11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
19Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Burde jeg ikke tjene hans sønn? Som jeg tjente din far, slik vil jeg tjene deg.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt eget hus og til sin by. Han ordnet sitt hus og hengte seg; han døde og ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.
4Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
33Akitofel var kongens rådgiver, og Husjai, arkittitten, var kongens venn.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
18Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!