Dessuten sa Herren til meg: Ta deg en stor bokrull og skriv på den med tydelig skrift: Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

Jeg tok meg trofaste vitner for å stadfeste det: presten Uria og Sakarja, Jeberekjas sønn.

Så gikk jeg inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

For før barnet lærer å rope: «Far!» og «Mor!», skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bli ført bort av kongen av Assyria.

Herren talte også igjen til meg og sa:

Fordi dette folket forakter Siloas vann, som renner stille, og jubler over Resin og Remaljas sønn,

se, derfor lar Herren elvens vann stige mot dem, sterkt og stort – kongen av Assyria med all hans prakt. Det skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder,

og det skal strømme gjennom Juda, flomme over og gå fram; det skal nå helt opp til halsen. Hans vingespenn skal fylle hele bredden av landet ditt, Immanuel.

Gå sammen, dere folk, og dere skal bli knust; lytt, alle fjerne land! Rust dere, og dere skal bli knust; rust dere, og dere skal bli knust.

Legg planer sammen, de skal bli til intet; tal ordet, det skal ikke stå fast. For Gud er med oss.

For Herren talte slik til meg med sterk hånd og lærte meg at jeg ikke skulle gå på dette folkets vei. Han sa:

Dere skal ikke si: «Sammensvergelse!» om alt dette folket kaller sammensvergelse. Frykt ikke det de frykter, og vær ikke redde.

Hold Herren, hærskarenes Gud, hellig; la ham være den dere frykter, la ham være den dere skjelver for.

Han skal være et hellig sted, men også en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.

Mange blant dem skal snuble, falle og bli knust, bli fanget og tatt.

Bind sammen vitnesbyrdet, forsegl loven blant mine disipler.

Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus; jeg setter mitt håp til ham.

Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er til tegn og varsler i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sion.

Når de sier til dere: Søk til åndemanere og til spåmenn som hvisker og mumler – skal ikke et folk søke sin Gud? Skal de spørre de døde for de levende?

Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler i samsvar med dette ordet, er det fordi det ikke finnes lys i dem.

De skal dra gjennom landet, hardt trengt og sultne. Når de blir sultne, skal de bli rasende; de skal forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.

Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.