1 Kongebok 21:8
Så skrev hun brev i Akabs navn, beseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og stormennene i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brev i Akabs navn, beseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og stormennene i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brevet i Akabs navn, forseglet det med hans segl, og sendte det til de eldste og lederne i Nabots by.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med seglet hans, og sendte brevene til de eldste og de ledende mennene i byen hans, som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fremste i byen der Naboth bodde.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og adelige i byen der Nabot bodde.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
Hun skrev derfor brev i Ahab sitt navn, seglet dem med hans segl, og sendte brevene til byens eldste og adelsmenn, som bodde hos Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de frie menn i byen der Nabot bodde.
So she wrote letters in Ahab’s name, sealed them with his seal, and sent them to the elders and nobles who lived in Naboth’s city.
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Nabots by.
Og hun skrev Breve i Achabs Navn og beseglede (dem) med hans Signet, og hun sendte Brevene til de Ældste og til de Ypperste, som vare i hans Stad, som boede hos Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, dwelling with Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and the nobles who were in his city, dwelling with Naboth.
Så skrev hun brev i Ahabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, som bodde der med Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
Hun skrev så brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til eldste og de fornemme i byen, de som bodde sammen med Naboth.
Så skrev hun et brev i Akabs navn, forseglet med hans segl, og sendte det til de ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet hos Naboth.
And she wrote a letter vnder Achabs name, and sealed it with his signet, and sent it vnto ye Elders and rulers in his cite, which dwelt aboute Naboth,
So she wrote letters in Ahabs name, and sealed them with his seale, and sent the letters vnto the Elders, and to the nobles that were in his citie dwelling with Naboth.
And so she wrote a letter in Ahabs name, and sealed it with his seale, and sent the letter vnto the elders, and to the nobles that were in his citie dwelling with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed [them] with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that [were] in his city, dwelling with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and to the nobles who were in his city, [and] who lived with Naboth.
And she writeth letters in the name of Ahab, and sealeth with his seal, and sendeth the letters unto the elders, and unto the freemen, who are in his city, those dwelling with Naboth,
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, `and' that dwelt with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, [and] that dwelt with Naboth.
So she sent a letter in Ahab's name, stamped with his stamp, to the responsible men and the chiefs who were in authority with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and to the nobles who were in his city, who lived with Naboth.
She wrote out orders, signed Ahab’s name to them, and sealed them with his seal. She then sent the orders to the leaders and to the nobles who lived in Naboth’s city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
10Sett så to menn, Belials sønner, foran ham til å vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Før ham så ut, og stein ham til døde.
11Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
12De ropte ut en faste og lot Nabot få hedersplassen blant folket.
13Så kom det to menn, Belials sønner, og satte seg foran ham. Og disse mennene, Belials sønner, vitnet mot ham – mot Nabot – i folkets påhør og sa: Nabot har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Reis deg, ta Nabots, jisreelittens, vinmark i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke mer; han er død.
16Da Akab hørte at Nabot var død, brøt han opp for å dra ned til Nabots, jisreelittens, vinmark for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
1Etter dette skjedde det at Nabot, jisreelitten, hadde en vinmark i Jisreel, like ved palasset til Akab, kongen i Samaria.
2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så jeg kan gjøre den til urtehage, for den ligger nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis du heller vil, skal du få verdien i penger.
3Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.
4Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Nabot, jisreelitten, og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vinmark i stedet. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer Israels rike? Reis deg, spis, og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots, jisreelittens, vinmark.
25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet av sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Ta ham derfor og kast ham på jordstykket, i samsvar med Herrens ord.
22og jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams, Nebats sønns, hus, og som Basjas, Ahias sønns, hus, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23Også om Jesabel talte Herren og sa: Hundene skal spise Jesabel ved muren i Jisreel.
24Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
25Det fantes ingen som Akab, han som solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, sin kone.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
7Du skal slå din herre Ahabs hus, så jeg får hevnet blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, som Jesabel har utgytt.
1Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til Jisreels høvdinger, til de eldste og til dem som oppdro Akabs barn, og sa:
2Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—
31Det var som om det var en liten ting for ham å vandre i Jeroboam, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen over sidonierne, til hustru, og han gikk og tjente Baal og tilba ham.
35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.
36De kom tilbake og fortalte det, og han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisreels område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
30Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jesabel høre det. Hun sminket øynene, prydet hodet og så ut gjennom vinduet.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
9Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams, Nebats sønns hus, og lik Basjas, Ahias sønns hus.
10Hundene skal spise Jesabel på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
8Mens Jehu fullbyrdet dommen over Ahabs hus og fant fyrstene i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, de som gjorde tjeneste for Ahasja, drepte han dem.
5Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og heller ikke på Asas veier, kongen i Juda,
13men har vandret på Israels kongers vei og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, slik som Akabs hus gjorde, og også har drept dine brødre i din fars hus, som var bedre enn deg,
20Ahab sendte da bud til alle israelittene og samlet profetene på fjellet Karmel.
8Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
2Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad: