1 Kongebok 21:8

Norsk KJV Aug 2025

Så skrev hun brev i Akabs navn, beseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og stormennene i hans by, de som bodde sammen med Nabot.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:16 : 16 Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg.
  • 5 Mos 16:18-19 : 18 Dommere og tilsynsmenn skal du sette for deg i alle dine byer som Herren din Gud gir deg, etter dine stammer; og de skal dømme folket med rettferdig dom. 19 Du skal ikke forvrenge retten; du skal ikke ta hensyn til personer og ikke ta imot bestikkelse; for bestikkelse blindgjør øynene til vise menn og fordreier saken for den rettferdige.
  • 5 Mos 21:1-9 : 1 Hvis det blir funnet en drept i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom, liggende ute på marken, og det ikke er kjent hvem som har slått ham i hjel: 2 da skal dine eldste og dine dommere gå ut, og de skal måle avstanden til byene som ligger rundt den drepte. 3 Den byen som ligger nærmest den drepte, dens eldste skal ta en kvige som det ikke er arbeidet med, og som ikke har gått under åk; 4 og de eldste i den byen skal føre kvigen ned til en hard, uopparbeidet dal, som verken er pløyd eller sådd, og der i dalen skal de knekke nakken på kvigen. 5 Så skal prestene, Levis sønner, tre fram; for dem har Herren din Gud utvalgt til å gjøre tjeneste for ham og til å velsigne i Herrens navn. Etter deres ord skal enhver tvist og enhver voldssak bli avgjort. 6 Og alle de eldste i den byen, som er nærmest den drepte, skal vaske hendene sine over kvigen som har fått nakken knekket i dalen: 7 og de skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utgytt dette blodet, og våre øyne har ikke sett det. 8 Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har løst ut, og tilregn ikke ditt folk Israel uskyldig blod. Så skal blodskylden bli tilgitt dem. 9 Slik skal du rydde bort skyld for uskyldig blod fra deg når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
  • 2 Sam 11:14-15 : 14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
  • 1 Kong 20:7 : 7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
  • 1 Kong 21:1 : 1 Etter dette skjedde det at Nabot, jisreelitten, hadde en vinmark i Jisreel, like ved palasset til Akab, kongen i Samaria.
  • 2 Kong 10:1-7 : 1 Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til Jisreels høvdinger, til de eldste og til dem som oppdro Akabs barn, og sa: 2 Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen— 3 velg ut den beste og mest skikkede av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for deres herres hus. 4 Men de ble svært redde og sa: Se, to konger klarte ikke å holde stand mot ham; hvordan skulle da vi kunne stå imot? 5 Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne. 6 Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem. 7 Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
  • 2 Kong 10:11 : 11 Så drepte Jehu alt som var igjen av Akabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.
  • 2 Krøn 32:17 : 17 Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
  • Esra 4:7-8 : 7 I Artaxerxes’ dager skrev Bisjlam, Mitredat, Tabeel og de andre medarbeiderne deres til Artaxerxes, kongen av Persia; skriften i brevet var på arameisk, og det var tolket på arameisk. 8 Kansleren Rehum og skriveren Sjimsjaj skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
  • Esra 4:11 : 11 Dette er avskriften av brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene på denne siden av elven, og så videre.
  • Neh 6:5 : 5 Så sendte Sanballat tjeneren sin til meg for femte gang, med et åpent brev i hånden.
  • Est 3:12-15 : 12 På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring. 13 Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem. 14 En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen. 15 Sendebudene dro ut i all hast på kongens befaling, og forordningen ble utstedt i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa var i forvirring.
  • Est 8:8-9 : 8 Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve. 9 Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden – det er måneden sivan – på den tjue-tredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til stattholderne, forvalterne og styrerne i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene etter deres skrift og deres språk. 10 Han skrev i kong Ahasverus’ navn og forseglet det med kongens signetring. Han sendte brevene med kurerer på hesteryggen, og med ryttere på mulldyr, kameler og unge dromedarer. 11 I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte. 12 På én og samme dag i alle kong Ahasverus’ provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar. 13 En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.

    10Sett så to menn, Belials sønner, foran ham til å vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Før ham så ut, og stein ham til døde.

    11Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.

    12De ropte ut en faste og lot Nabot få hedersplassen blant folket.

    13Så kom det to menn, Belials sønner, og satte seg foran ham. Og disse mennene, Belials sønner, vitnet mot ham – mot Nabot – i folkets påhør og sa: Nabot har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.

    14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.

    15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Reis deg, ta Nabots, jisreelittens, vinmark i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke mer; han er død.

    16Da Akab hørte at Nabot var død, brøt han opp for å dra ned til Nabots, jisreelittens, vinmark for å ta den i eie.

    17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:

    18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.

    19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.

    20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.

  • 80%

    1Etter dette skjedde det at Nabot, jisreelitten, hadde en vinmark i Jisreel, like ved palasset til Akab, kongen i Samaria.

    2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så jeg kan gjøre den til urtehage, for den ligger nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis du heller vil, skal du få verdien i penger.

    3Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.

    4Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

    5Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?

    6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Nabot, jisreelitten, og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vinmark i stedet. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.

    7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer Israels rike? Reis deg, spis, og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots, jisreelittens, vinmark.

  • 73%

    25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.

    26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet av sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Ta ham derfor og kast ham på jordstykket, i samsvar med Herrens ord.

  • 72%

    22og jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams, Nebats sønns, hus, og som Basjas, Ahias sønns, hus, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.

    23Også om Jesabel talte Herren og sa: Hundene skal spise Jesabel ved muren i Jisreel.

    24Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.

    25Det fantes ingen som Akab, han som solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, sin kone.

  • 71%

    1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

    2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.

  • 7Du skal slå din herre Ahabs hus, så jeg får hevnet blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, som Jesabel har utgytt.

  • 71%

    1Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til Jisreels høvdinger, til de eldste og til dem som oppdro Akabs barn, og sa:

    2Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—

  • 31Det var som om det var en liten ting for ham å vandre i Jeroboam, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen over sidonierne, til hustru, og han gikk og tjente Baal og tilba ham.

  • 70%

    35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.

    36De kom tilbake og fortalte det, og han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.

    37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisreels område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.

  • 30Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jesabel høre det. Hun sminket øynene, prydet hodet og så ut gjennom vinduet.

  • 21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.

  • 69%

    27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.

    28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:

  • 69%

    9Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams, Nebats sønns hus, og lik Basjas, Ahias sønns hus.

    10Hundene skal spise Jesabel på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.

  • 8Mens Jehu fullbyrdet dommen over Ahabs hus og fant fyrstene i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, de som gjorde tjeneste for Ahasja, drepte han dem.

  • 68%

    5Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.

    6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.

    7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.

  • 7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.

  • 12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og heller ikke på Asas veier, kongen i Juda,

    13men har vandret på Israels kongers vei og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, slik som Akabs hus gjorde, og også har drept dine brødre i din fars hus, som var bedre enn deg,

  • 20Ahab sendte da bud til alle israelittene og samlet profetene på fjellet Karmel.

  • 8Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.

  • 2Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad: