2 Kongebok 6:10
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham mot, og han berget seg der, ikke bare én gang eller to.
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham mot, og han berget seg der, ikke bare én gang eller to.
Da sendte Israels konge folk til stedet som Guds mann hadde nevnt. Han advarte ham, og kongen var på vakt der – ikke bare én gang, men flere ganger.
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham om. Og han holdt seg på vakt der, ikke bare én gang og ikke bare to.
Israels konge sendte folk til det stedet gudsmannen hadde sagt ham og advart ham om. Han voktet seg der, ikke bare en eller to ganger.
Israels konge sendte noen til det stedet som Guds mann hadde advart ham om, og han ble advart flere ganger, så kongen var på vakt der.
Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt til ham og advart ham mot, og han vogtet seg der, ikke bare én gang, men flere ganger.
Og Israels konge sendte til det stedet som Guds profet hadde fortalt om, og advarte ham mot å dra dit. Han reddet seg der, ikke én gang eller to.
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om. Dette skjedde ikke bare én gang, men flere ganger.
Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham mot, og han holdt seg borte derfra, ikke bare en gang, men flere ganger.
Israels konge sendte da folk til det stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og passet på der, ikke bare én eller to ganger.
Israels konge sendte da folk til det stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og passet på der, ikke bare én eller to ganger.
Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om. Dette skjedde flere ganger, og han var på vakt.
So the king of Israel sent word to the place the man of God had warned him about. Over time, he was careful there, not just once or twice.
Da sendte Israels konge bud til det stedet hvor Guds mann hadde sagt ham fra om. Han advarte ham, og han voktet seg der, ikke bare en eller to ganger.
Saa sendte Israels Konge til det Sted, som den Guds Mand havde sagt til ham og paamindet ham om, og han forvarede sig derfor, ikke een Gang og ei to Gange (aleneste).
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of, and saved himself there, not once nor twice.
Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og han unngikk faren, ikke bare én gang, men flere ganger.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of, and he saved himself there, not once nor twice.
Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde fortalt og advart ham om; og han reddet seg selv der, ikke bare én, men flere ganger.
Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om, og han var på vakt der mer enn en gang.
Kongen av Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om, og unngikk det flere ganger.
So the kynge of Israel sent vnto ye place wherof ye man of God tolde him, & kepte it, & helde watch there, & dyd that not once or twyse onely.
So the King of Israel sent to the place which the man of God tolde him, and warned him of, and saued himselfe from thence, not once, nor twise.
Therfore the king of Israel sent to the place which the man of God tolde him and warned him of, and saued him selfe from it, not once, nor twyse.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of, and saved himself there, not once nor twice.
The king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
and the king of Israel sendeth unto the place of which the man of God spake to him, and warned him, and he is preserved there not once nor twice.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
So the king of Israel sent to the place where the man of God had said there was danger, and kept clear of it more than once.
The king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
So the king of Israel sent a message to the place the prophet had pointed out, warning it to be on its guard. This happened on several occasions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel og rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå forbi det stedet, for dit har arameerne dratt ned.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hærstyrke. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
8Men Guds mann sa til kongen: Om du så ga meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå inn med deg, og jeg ville verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik har jeg fått pålegg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann og ikke vende tilbake den samme veien som du kom.
10Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnene hans kom og fortalte ham alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel; også ordene han hadde talt til kongen, fortalte de til faren sin.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
22Profeten kom til Israels konge og sa: Gå og styrk deg; legg merke til og se hva du gjør, for ved årsskiftet vil Arams konge dra opp mot deg igjen.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
18Da de kom tilbake til ham (for han hadde blitt værende i Jeriko), sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
19Da ble Guds mann vred på ham og sa: Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Aram til det var tilintetgjort. Men nå skal du bare slå Aram tre ganger.
11Så sendte kongen igjen en annen kaptein over femti med sine femti. Han tok til orde og sa til Elia: Guds mann, dette sier kongen: Kom straks ned!
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes Gud, men han er ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
33Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
5(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
11Israels konge svarte: Si til ham: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
6Sendebudene dro da med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud, og sa: Dere israelitter, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til resten av dere som har sluppet unna assyrerkongenes hånd.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
23Han gjorde i stand en stor bevertning for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro til sin herre. Etter dette gjorde ikke arameiske streifstyrker mer innfall i Israels land.