1 Kongebok 22:33
Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.
Da vognhovdingene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
Og da kapteinene over vognene oppdaget at det ikke var kongen av Israel, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
Da vognmesternes høvitsmenn så at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham.
Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, trakk de seg bort fra ham.
When the chariot commanders saw that he was not the king of Israel, they stopped pursuing him.
Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
Og det skede, der de Øverste for Vognene saae, at han var ikke Israels Konge, da vendte de sig tilbage bag fra ham.
And it came to pass, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
And it came to pass, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de om fra å forfølge ham.
Da vognførerne skjønte at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
So whan the rulers of the charettes sawe that it was not ye kinge of Israel, they turned back fro him.
And when the captaines of the charets saw that he was not the King of Israel, they turned backe from him.
And so it came to passe, that when the captaynes of the charettes sawe that he was not the king of Israel, they turned backe from him.
And it came to pass, when the captains of the chariots perceived that it [was] not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
It happened, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
and it cometh to pass, at the heads of the charioteers seeing that he `is' not the king of Israel, that they turn back from after him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
And when the captains of the war-carriages saw that he was not the king of Israel, they went back from going after him.
It happened, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
When the chariot commanders realized he was not the king of Israel, they turned away from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa kongen til vognstyreren: Vend vognen og før meg bort fra slaget, for jeg er såret.
34Den dagen raste kampen; likevel holdt Israels konge seg stående i vognen, vendt mot syrerne, til kvelden. Omtrent ved solnedgang døde han.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
34Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.
15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?
18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg!
20Vakten meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsis sønn, for han kjører vilt.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
33Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
23Joram snudde vognen og flyktet, og han ropte til Ahasja: Forræderi, Ahasja!
1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
19Så gikk disse unge mennene som hørte til provinsfyrstene, ut av byen, og hæren fulgte dem.
20De felte hver sin mann, og arameerne flyktet; Israel satte etter dem. Arams konge Ben-Hadad slapp unna på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
7Derfor brøt de opp og flyktet i skumringen. De lot teltene, hestene og eslene bli igjen – ja, hele leiren slik den sto – og flyktet for livet.
2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.
41Straks fjernet han asken fra ansiktet, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
14Da Juda vendte seg, se, så var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, Jorams sønn, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el, fordi han var syk.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
5Da sendebudene kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.
6Og Joram vendte tilbake til Jisre’el for å bli leget for de sårene som var tilføyd ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Og Asarja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameerhæren og sa: «Dra og se.»
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
9Da dro Joram ut med sine fyrster og alle stridsvognene sine. Han sto opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, og offiserene for stridsvognene.