2 Kongebok 18:23
Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
«Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.
Gjør nå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere nok til å sette på dem.
Nå derfor, vær så snill, gi garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan sette ryttere på dem.
Nå ber jeg deg, gi meg garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Kom nå, inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan finne ryttere til dem.
Nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Derfor ber jeg deg: Gi pant til min herre assyrerkongen, så skal jeg overlevere 2000 hester til deg, dersom du evner å utstyre dem med ryttere.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrerkongen. Jeg gir deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Now then, make a bargain with my master, the king of Assyria: I will give you two thousand horses—if you have riders to put on them!
Kom nå, vær så snill, slå vad med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere som kan sette seg på dem.
Og nu, Kjære, sæt et Pant imod min Herre, imod Kongen af Assyrien, saa vil jeg give dig to tusinde Heste, om du kan skaffe dig Ryttere til dem.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Så, jeg ber deg, gi løfter til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Så gi garantier til min herre, kongen av Assyria, så vil jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
Gjør nå en avtale med min herre, Assur-kongen: Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.
Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du makter å sette ryttere på dem.
Og nå utfordrer jeg deg til å avtale med min herre, kongen av Assyria; jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å sette ryttere på dem.
Make a multitude now therfore vnto my lorde the kynge of Assiria, and I wil geue ye two thousande horses, let se yf thou be able to man them:
Now therefore giue hostages to my lord the King of Asshur, & I will giue thee two thousand horses, if thou be able to set riders vpon them.
Nowe therfore I pray thee geue hostages to my lorde the king of Assyria, and I will deliuer thee two thousande horses, if thou be able to set ryders vpon them:
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, Please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
`And, now, give a pledge for thee, I pray thee, to my lord the king of Asshur, and I give to thee two thousand horses, if thou art able to give for thee riders on them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
And now, take a chance with my master, the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able to put horsemen on them.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Now make a deal with my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, provided you can find enough riders for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
8Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
9Da han fikk høre at Tirhaka, kongen av Kusj, hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han igjen sendebud til Hiskia og sa:
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
9Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
13I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle Judas befestede byer og inntok dem.
14Da sendte Hiskia, Juda-kongen, bud til Assyrias konge i Lakisj og sa: Jeg har gjort urett. Trekk deg tilbake fra meg; det du pålegger meg, vil jeg bære. Assyrias konge påla da Hiskia, Juda-kongen, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia gav ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
16På den tiden tok Hiskia av gullet fra dørene i Herrens tempel og fra søylene som Hiskia, Judas konge, selv hadde kledd med gull, og gav det til Assyrias konge.
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
16Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
7Da sendte Akas sendebud til Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom og frels meg fra hånden til kongen i Aram og fra hånden til Israels konge, som reiser seg mot meg.
8Akas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og sendte det som gave til kongen i Assyria.
32helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
13En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameerhæren og sa: «Dra og se.»
16Dere sa: Nei, vi vil flykte på hester! Derfor skal dere flykte. Og: Vi vil ri på de raske! Derfor skal de som forfølger dere, være raske.
17De førte ut fra Egypt en vogn for seks hundre sekel sølv og en hest for hundre og femti; og slik brakte de ut hester for alle hetittkongene og for kongene i Aram, gjennom deres mellomledd.
16På den tiden sendte kong Akas bud til Assyrias konger for å få hjelp.
25Salomo hadde fire tusen stallrom for hester og vogner og tolv tusen ryttere, som han plasserte i stridsvognbyene og hos kongen i Jerusalem.
26Han svarte: Min herre, konge, min tjener har bedratt meg. For din tjener sa: Jeg vil sale meg et esel, så jeg kan ri på det og dra til kongen, for din tjener er lam.
23Babylonerne og alle kaldeerne, Pekod, Sjoa og Koa, og alle assyrerne med dem—alle sammen fagre unge menn, høvedsmenn og stormenn, store herrer og berømte, alle ryttere på hester.
13Hvor er kongen av Hamat, og kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvajim, av Hena og Awa?
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
6Jeg vil berge deg og denne byen ut av Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen.
24For Hiskia, Juda-kongen, gav forsamlingen tusen okser og sju tusen småfe, og fyrstene gav forsamlingen tusen okser og ti tusen småfe. Og en stor mengde prester helliget seg.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
29En vogn ble hentet opp og ført ut fra Egypt for seks hundre sekel sølv, og en hest for hundre og femti. Slik brakte de dem også ut for alle hetittkongene og for kongene i Aram ved deres mellommenn.