2 Kongebok 18:24
Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
Hvordan kan du da drive tilbake en eneste av min herres ringeste tjenere? Og du stoler på Egypt for vogner og ryttere!
Hvordan kan du da motstå en enkelt offiser blant min herres minste tjenere, når du stoler på Egypt til vogner og ryttere?
Hvordan kan du da avverge en enkelt kommandant av de minste tjenerne til min herre og setter din lit til Egypt om vogner og ryttere?
Hvordan kan du da stå imot selv én av mine minste hærførere, og samtidig stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?
Hvordan kan du slå tilbake en enkelt kaptein blant de minste av min herres tjenere, men du stoler på Egyptens vogner og ryttere?
Hvordan vil du avvise en enkelt guvernør blant de minste av min herres tjeneres menn? Og du stoler på Egypt for vogner og for hester.
Hvordan vil du avvise en enkelt kaptein, av det minste av min herres tjenere, og stole på Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan kan du avvise én eneste kaptein blant de minst betrodde tjenere av min herre, for så å sette din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere?
Hvordan vil du avvise en enkelt kaptein, av det minste av min herres tjenere, og stole på Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan kan du da slå tilbake selv den minste av min herres tjenere og likevel sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
How then can you repulse a single captain among the least of my master's servants, relying on Egypt for chariots and horsemen?
Hvordan vil du da kunne avvise en eneste av de laveste tjenere hos min herre, enda du setter din lit til Egypt for vogner og ryttere?
Hvorledes vilde du da drive een Fyrstes Magt tilbage af de mindste min Herres Tjenere? men du forlader dig paa Ægypten for Vognes og for Rytteres Skyld.
How then wilt thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
Hvordan vil du da drive tilbake en eneste offiser blant de minste av min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
How then will you repel one captain of the least of my master's servants and rely on Egypt for chariots and horsemen?
Hvordan kan du da vende ansiktet bort fra en kommandant fra de minste av min herres tjenere, og likevel stole på Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan kan du så vende bort ansiktet til en av de minste offiserenes herrer hos min herre, ved å stole på Egypt, for vogner og ryttere?
Hvordan kan du da ta imot en øverste av de minste tjenerne til min herre og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
Hvordan kan du da motstå den minste av min herres tjenere? Og du har satt din lit til Egypt for vogner og ryttere.
how wilt thou then endure before the smallest prynce of my lordes subiectes? And trustest thou vnto Egipte because of the charettes and horsmen?
For how canst thou despise any captaine of the least of my masters seruants, and put thy trust on Egypt for charets and horsemen?
Why thinkest thou scorne at the presence of one of the least Dukes of my maisters seruauntes, and trustest to Egypt for charets and horsmen?
How then wilt thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
How then can you turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put your trust on Egypt for chariots and for horsemen?
And how dost thou turn back the face of one captain of the least of the servants of my lord, that thou dost trust for thee on Egypt for chariot, and for horsemen?
How then canst thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
How then canst thou turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put thy trust on Egypt for chariots and for horsemen?
How then may you put to shame the least of my master's servants? and you have put your hope in Egypt for war-carriages and horsemen:
How then can you turn away the face of one captain of the least of my master's servants, and put your trust on Egypt for chariots and for horsemen?
Certainly you will not refuse one of my master’s minor officials and trust in Egypt for chariots and horsemen.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
6Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
7Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
8Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
21Se, du setter din lit til den knekte sivstaven Egypt; støtter en mann seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
23Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
25Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
8Var ikke etioperne og libyerne en veldig stor hær med svært mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
36Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Du skal også bli til skamme for Egypt, slik du ble til skamme for Assyria.
14Hvem blant alle gudene i de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, kunne redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle være i stand til å redde dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
3For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både den som hjelper og den som får hjelp, falle; alle skal de gå til grunne sammen.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
5Om du har løpt med fotsoldater og de har gjort deg trett, hvordan kan du da kappes med hester? Og hvis du blir trett i et fredelig land som du stolte på, hvordan vil du da klare deg i Jordans flom, når den går over sine bredder?
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
16Dere sa: Nei, vi vil flykte på hester! Derfor skal dere flykte. Og: Vi vil ri på de raske! Derfor skal de som forfølger dere, være raske.
1Når dere drar ut i strid mot fiendene deres, og dere ser hester og vogner og et folk som er mer tallrikt enn dere, vær ikke redde for dem; for Herren deres Gud er med dere, han som førte dere opp fra landet Egypt.
9Fram, dere hester! Fram, stridsvogner! La de mektige rykke ut: kusjittene og libyerne som bruker skjold, og lydierne som håndterer og spenner buen.
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
33Har noen av folkenes guder i det hele tatt reddet sitt land fra Assyrias konges hånd?
10Ved mengden av hestene hans skal deres støv dekke deg. Murene dine skal skjelve ved lyden av rytterne, hjulene og vognene når han drar inn gjennom portene dine, slik menn drar inn i en by der det er gjort brudd i muren.
15Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og bli reddet?
18Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Eller hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker elvens vann?
7Noen stoler på vogner, og noen på hester, men vi minnes Herrens, vår Guds, navn.
16Men han skal ikke samle mange hester for seg, og han skal heller ikke få folket til å vende tilbake til Egypt for å skaffe seg mange hester, for Herren har sagt til dere: Dere skal aldri mer vende tilbake den veien.
35Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem ut av min hånd?
24De skal komme mot deg med stridsvogner, vogner og hjul og med en stor forsamling av folk. De skal stille seg mot deg med rundskjold og skjold og hjelm rundt omkring. Jeg vil legge dommen over deg fram for dem, og de skal dømme deg etter sine dommer.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
7Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner og alle stridsvognene i Egypt, med offiserer over hver av dem.
14Så sier Herren: Rikdommen i Egypt og handelsvarene fra Etiopia og sabeerne, menn av høy vekst, skal komme over til deg, de skal bli dine. De skal følge etter deg; i lenker skal de komme. De skal kaste seg ned for deg og bønnfalle deg og si: Sannelig, Gud er hos deg; det finnes ingen annen, det er ingen annen Gud.
23Den dagen skal det være en hovedvei fra Egypt til Assyria; assyreren skal komme til Egypt og egypteren til Assyria, og egypterne skal tjene sammen med assyrerne.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.