Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes topper, til Libanons ytterste høyder. Jeg hugger ned dets høye sedertrær og dets beste sypresser. Jeg trenger inn til dets ytterste grense, til dets tetteste skog.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
Ved dine tjenere har du krenket Herren, og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler; jeg vil hogge ned de høye sedertrærne og de utvalgte sypressene der, og gå inn til de høye grenser og dens skog av Karmel.
Ved dine tjenere har du vanæret Herren, og du har sagt: Med mengden av mine hestekjøretøyer har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons sider; jeg vil hogge ned de høye sedertreet der, og de utvalgte grantrærne; jeg vil gå inn i høyden av hans grense og inn i Karmels skog.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med de mangfoldige vognene mine har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons avkroker, og jeg vil felle dens høyeste sedertrær, dens ypperste sypresser; og jeg vil trenge inn i den ytterste høyde, til dens fruktbare mark.
Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.
«Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
«Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’
«Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.
Through your servants you have mocked the Lord. You have said, "With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost parts of Lebanon. I have cut down its tallest cedars and its choicest cypress trees. I have reached its remotest heights, the densest of its forests.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.
Du bespottede Herren formedelst dine Tjenere og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed, ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme paa det Høie yderst paa den, til dens frugtbare Marks Støv.
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, and the forest of his Carmel.
Ved dine tjenere spottet du Herren og sa: Med min mangesidige stridsvogner har jeg klatret til fjellenes høyder, til Libanons høyder; jeg vil felle dets høye sedertrær og dets utvalgte cypresstrær. Jeg skal nå dens høyeste topp, dens skogsland.
By your servants you have reproached the Lord, and have said, By the multitude of my chariots I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down its tall cedars and its choice fir trees: and I will enter the height of its border, the forest of its Carmel.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg inntatt fjellenes høyde, Libanons ytterste del. Jeg vil hugge ned de høyeste sedertrærne og de beste sypressene. Jeg vil trenge inn på deres ytterste høyder, til deres fruktbare skoger.
Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, de innerste delene av Libanon, og jeg vil felle de høye sedertrærne og de utvalgte sypressedene, og jeg vil trenge inn til det høyeste toppen, den frodige skogen.
Du har sendt dine tjenere for å spotte Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg dratt opp til fjellets høyder, til Libanons innerste deler, jeg har hogget ned dets høyeste sedrer, de edleste trærne; jeg har nådd de fjerneste områdene, de tetteste skogene.
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, and the forest of his Carmel.
Thou with thy seruauntes hast blasphemed the LORDE, and thus holdest thou of thyself: I couer the hie mountaynes, & sydes of Libanus with my horsmen. And there wil I cut downe the hie Cedre trees & the fayrest Fyrre trees. I will vp in to the heyth of it & in to the chefest of his timbre woddes.
By thy seruants hast thou railed on the Lord, and sayd, By the multitude of my charets I am come vp to the top of the mountaines to the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe vp to the heightes of his top and to the forest of his fruitfull places.
Thou with thy seruauntes hast blasphemed the Lorde, and thus holdest thou of thy selfe: I wyll couer the hye mountaynes and sydes of Libanus with my horsemen, and there wyll I cut downe the hye Cedar trees, and the fayrest Firre trees: I wyll vp in the heyght of it, and into the chiefest of his tymber woods.
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, [and] the forest of his Carmel.
By your servants have you defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By the hand of thy servants Thou hast reviled the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of hills, The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the high place of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
You have sent your servants with evil words against the Lord, and have said, With all my war-carriages I have come up to the top of the mountains, to the inmost parts of Lebanon; and its tall cedars will be cut down, and the best trees of its woods: I will come up into his highest places, into his thick woods.
By your servants, have you defied the Lord, and have said, "With the multitude of my chariots I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon. I will cut down its tall cedars and its choice fir trees. I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field.
Through your messengers you taunted the Lord,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: For meg er du som Gilead, som toppen av Libanon; men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ikke er bebodd.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
4Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
13Mot alle Libanons sedrer, de høye og opphøyde, og mot Basans eiker,
33Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
34Han hogger ned krattet i skogen med jern, og Libanon faller for en mektig.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av assyrerkongens stolte hjerte og glansen i hans hovmodige blikk.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet folkenes grenser, jeg har røvet deres skatter, og jeg har styrtet innbyggerne som en helt.
3Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
13Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
25Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
18Hvem er du å ligne på i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned sammen med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans hærskare, sier Herren Gud.
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
13Libanons herlighet skal komme til deg, sypressen, furuen og buksbommen sammen, for å pryde stedet for min helligdom; jeg vil gjøre stedet for mine føtter herlig.
16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
12Og du skal kjenne at jeg er Herren, og at jeg har hørt alle dine bespottelser som du har talt mot Israels fjell, idet du sa: De er lagt øde, de er gitt oss til å fortære.
13Slik har dere med munnen gjort dere store mot meg og latt ordene deres mot meg bli mange; jeg har hørt det.
13Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil brenne hennes vogner i røyken, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg vil gjøre ende på ditt rov på jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mer høres.
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
19Jeg vil støte deg fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
5Herrens røst bryter sedrene; ja, Herren bryter Libanons sedrer.
17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: Ha! Selv de eldgamle offerhøydene er blitt vår eiendom,