2 Kongebok 18:20
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
Du sier -- men det er bare tomme ord -- at du har krigsplan og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord: 'Det trengs råd og makt til krig.' Men hvem stoler du på, siden du oppfordrer til opprør mot meg?
Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
Du sier – det er bare tomme ord – at du har råd og styrke for krigen. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier bare ord, men råd og styrke for krig har du ikke. Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
You say—but they are only empty words—'I have counsel and strength for war.' Now, in whom do you trust that you have rebelled against me?
Du sier: De er bare tomme ord, råd og styrke for krig. Men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du siger, — dog det er ikkun Læbers Ord —(at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, at du er affalden fra mig?
Thou sayest, (but they are but vain words,) I have counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier at du har råd og styrke for krigen, men de er tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du gjør opprør mot meg?
You say (but they are only vain words) I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
Du sier (men det er tomme ord), at du har plan og styrke til krig. Men hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier (men det er tomme ord): 'Det er råd og styrke til krigen.' Hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
Thinkest thou, yt thou hast yet councell and power to fighte? Where vnto trustest thou then, that thou art fallen of fro me?
Thou thinkest, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre. On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou thinkest surely I haue eloquece, but counsell and strength are for the warre: On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou sayest, (but [they are but] vain words,) [I have] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
You say (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Thou hast said: Only a word of the lips! counsel and might `are' for battle; now, on whom hast thou trusted that thou hast rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), `There is' counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design, and strength for war, but these are only words. Now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
You say (but they are but vain words), 'There is counsel and strength for war.' Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
6Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
7Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
8Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde og ikke motløse på grunn av Assyrias konge eller hele den store hæren som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er det bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Hiskia, Juda-kongen.
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
9Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
21Se, du setter din lit til den knekte sivstaven Egypt; støtter en mann seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
23Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
25Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
27Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
9Da han fikk høre at Tirhaka, kongen av Kusj, hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han igjen sendebud til Hiskia og sa:
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
13Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt folk for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre: Assyrias konger har lagt øde alle folkene og deres land
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet folkenes grenser, jeg har røvet deres skatter, og jeg har styrtet innbyggerne som en helt.
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
4Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og irettesette de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
5For Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
37Ja, du skal gå bort derfra med hendene på hodet, for Herren har forkastet det du satte din lit til, og du skal ikke ha framgang med det.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: Fordi du har støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, har Arams konges hær sluppet unna din hånd.