2 Kongebok 19:10
Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
Så skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: 'Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assyria.'
Så skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.
Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke Gud, som du stoler på, få deg til å tro at Jerusalem ikke skal overgis i hendene på kongen av Assyria.'
'Slik skal dere si til Esekias, kongen av Juda: Ikke la din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.
«Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hender.»
«Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke overgis i hendene på Assyrias konge.'»
‘Slik skal dere tale til Esekias, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal overleveres til den assyriske kongens hånd.’
«Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke overgis i hendene på Assyrias konge.'»
Si dette til Hiskia, kongen av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.'
"This is what you are to say to Hezekiah king of Judah: 'Do not let your God, in whom you trust, deceive you by promising that Jerusalem will not be handed over to the king of Assyria.'
'Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem vil ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
Saa skulle I sige til Ezechias, Judæ Konge, sigende: Lad din Gud ikke bedrage dig, som du forlader dig paa og siger: Jerusalem skal ikke gives i Kongen af Assyriens Haand.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God in whom thou trustest deceive thee, saying, Jerusalem shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: Ikke la din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si at Jerusalem ikke skal overgis i Assyrias konges hender.
Thus shall you speak to Hezekiah king of Judah, saying, Do not let your God in whom you trust deceive you, saying, Jerusalem shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
Dette skal dere si til kongen av Juda, Hiskia: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
'Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud som du stoler på, villede deg ved å si at Jerusalem ikke skal bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.'
Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si, Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til kongen av Assyria.
Then turned he back, & sent messaungers to Ezechias, & caused to saye vnto him: Let not thy God disceaue the, on whom thou trustest & sayest: Ierusalem shal not be geue in to the hade of the kynge of Assiria.
Thus shall ye speake to Hezekiah King of Iudah, and say, Let not thy God deceiue thee in whome thou trustest, saying, Ierusalem shall not be deliuered into the hande of the King of Asshur.
Thus speake to Hezekia king of Iuda, saying: Let not thy God deceaue thee in whom thou trustest, saying: Hierusalem shall not be deliuered into the hand of the king of Assyria.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God in whom thou trustest deceive thee, saying, Jerusalem shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
Thus shall you speak to Hezekiah king of Judah, saying, Don't let your God in whom you trust deceive you, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
`Thus do ye speak unto Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God lift thee up in whom thou art trusting, saying, Jerusalem is not given into the hand of the king of Asshur.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God in whom thou trustest deceive thee, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
Thus shall ye speak to Hezekiah king of Judah, saying, Let not thy God in whom thou trustest deceive thee, saying, Jerusalem shall not be given into the hand of the king of Assyria.
This is what you are to say to Hezekiah, king of Judah: Let not your God, in whom is your faith, give you a false hope, saying, Jerusalem will not be given into the hands of the king of Assyria.
'Thus you shall speak to Hezekiah king of Judah, saying, "Don't let your God in whom you trust deceive you, saying, Jerusalem will not be given into the hand of the king of Assyria.
“Tell King Hezekiah of Judah this:‘Don’t let your God in whom you trust mislead you when he says,“Jerusalem will not be handed over to the king of Assyria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
31Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg, så skal hver av dere spise av sin egen vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen sisterne,
32helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.
33Har noen av folkenes guder i det hele tatt reddet sitt land fra Assyrias konges hånd?
13Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
16Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
14Hvem blant alle gudene i de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, kunne redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle være i stand til å redde dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
9Da han fikk høre at Tirhaka, kongen av Kusj, hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han igjen sendebud til Hiskia og sa:
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og irettesette de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.
7Se, jeg sender en ånd over ham: han skal få høre et rykte, vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
23Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
7Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
32Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme fram mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke rykke fram mot den med skjold og ikke bygge en voll mot den.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
6Jeg vil berge deg og denne byen ut av Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen.
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
17Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt folk for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre: Assyrias konger har lagt øde alle folkene og deres land
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, frykt ikke for assyreren! Han skal slå deg med staven og løfte sin kjepp mot deg, som i Egypt.
20Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde og ikke motløse på grunn av Assyrias konge eller hele den store hæren som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
9Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
4Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.