Og Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

Gi israelittene befaling om at de skal gi levittene byer å bo i, tatt fra arven de får i eie; og dere skal også gi levittene markene rundt byene omkring dem.

Byene skal de ha til å bo i, og markene rundt dem skal være for buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres.

Markene rundt byene, som dere skal gi levittene, skal strekke seg fra bymuren og utover tusen alen rundt om.

Dere skal måle utenfor byen to tusen alen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden; og byen skal være i midten. Dette skal være markene rundt byene for dem.

Blant byene dere gir levittene, skal seks være tilfluktsbyer, som dere skal utpeke for den som har tatt liv, så han kan flykte dit; i tillegg skal dere gi dem førtito andre byer.

Til sammen skal alle byene dere gir levittene, være førtiåtte byer; dem skal dere gi med markene rundt dem.

De byene dere gir, skal tas fra israelittenes eiendom: fra dem som har mye, skal dere gi mange; fra dem som har lite, skal dere gi få. Hver og en skal gi av byene sine til levittene etter den arven han får.

Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,

skal dere utpeke byer som tilfluktsbyer for dere, så den som uforvarende dreper en person, kan flykte dit.

Disse skal være tilfluktsbyer for dere mot blodhevneren, så den som har tatt liv utilsiktet ikke blir drept før han har stått fram for menigheten til dom.

Av de byene dere gir, skal seks være tilfluktsbyer.

Dere skal gi tre byer på østsiden av Jordan, og tre byer skal dere gi i Kanaans land; de skal være tilfluktsbyer.

Disse seks byene skal være tilflukt både for israelittene, for den fremmede og for tilflytteren blant dem, så hver den som uforvarende dreper en person, kan flykte dit.

Men om noen slår en annen med et jernredskap så han dør, er han en morder; morderen skal dømmes til døden.

Eller om han kaster en stein på ham, som kan ta liv, så han dør, er han en morder; morderen skal dømmes til døden.

Eller om han slår ham med et håndvåpen av tre som kan ta liv, så han dør, er han en morder; morderen skal dømmes til døden.

Blodhevneren selv skal drepe morderen; når han møter ham, skal han drepe ham.

Men hvis han av hat støter til ham, eller legger seg i bakhold og kaster noe mot ham, så han dør,

eller i fiendskap slår ham med hånden så han dør, da skal den som slo ham, dømmes til døden; for han er en morder. Blodhevneren skal drepe morderen når han møter ham.

Men hvis han plutselig støter til ham uten fiendskap, eller kaster noe på ham uten å ligge i bakhold,

eller, uten å se ham, lar en stein som kan ta liv falle på ham, så han dør, og han ikke var hans fiende og ikke søkte å skade ham,

da skal menigheten dømme mellom den som har drept og blodhevneren etter disse reglene.

Menigheten skal fri den som har drept, ut av blodhevnerens hånd, og menigheten skal føre ham tilbake til den tilfluktsbyen han flyktet til. Der skal han bli til den dagen øverstepresten, som var salvet med den hellige oljen, dør.

Men dersom den som har drept, noen gang går utenfor grensen til sin tilfluktsby, som han flyktet til,

og blodhevneren finner ham utenfor grensene til hans tilfluktsby og dreper ham, da skal blodhevneren ikke være skyldig i blod.

For han skulle ha blitt i sin tilfluktsby til øverstepresten døde. Men etter øversteprestens død kan den som har drept, vende tilbake til sitt land, til sin eiendom.

Dette skal være en rettsbestemmelse for dere gjennom alle slektsledd i alle deres bosteder.

Hver den som dreper en person, skal dømmes til døden etter vitners utsagn; men ett vitne skal ikke vitne mot noen så han må dø.

Dere skal heller ikke ta løsepenger for en morders liv, han som er skyldig til døden; han skal dømmes til døden.

Dere skal heller ikke ta løsepenger så den som har flyktet til sin tilfluktsby, får komme tilbake og bo i landet før øverstepresten er død.

Dere skal ikke gjøre landet urent som dere bor i; for blod gjør landet urent. Og landet kan ikke renses for det blodet som er utøst i det, uten ved blodet til den som utøste det.

Gjør derfor ikke landet urent, det landet dere skal bo i, der jeg bor. For jeg, Herren, bor midt iblant Israels barn.